Den 27. september var det duket for Forsker Grand Prix fest i Mimes Brønn på Høgskulen på Vestlandet. Programmet ble ledet av Kristen Reikvam Ravnestad og i dommerpanelet satt Aslaug Cecilie Henriksen, nyhetsredaktør i TV2, Sverre Breivik, skuespiller ved Den Nationale Scene, og Ingvil Brugger Budal, førsteamanuensis ved NLA Høgskolen. Foran over 300 tilskuere fikk de ni forskerne fire minutter på seg hver til å engasjere. Samme med dommerpanelet stemte publikum frem sine favoritter og tre gikk så videre til finalerunden hvor de hadde fire nye minutter på seg til å formidle sin forskning. Vinneren ble tilslutt Ove Heradstveit fra Uni Research. Doktorgraden til Ove handler om ungdom og rus. Han ser da særlig på betydningen psykiske vansker har i utviklingen av rusproblemer blant unge. Andreplassen gikk til Lina S. D. Lernevall fra Haukeland universitetssjukehus. Lina er sykepleier og hennes doktorgrad undersøker hvilken støtte foreldre med brannskadde barn trenger i den akutte fasen på sykehuset.
Dessverre nådde ingen av dem helt opp i finalen og vinneren av årets nasjonale Forsker Grand Prix ble Torbjørn Øygard Skodvin fra UiT Norges arktiske universitet. Han er hjerneforsker og forsker på utposninger i hjernens blodårer og hvorvidt disse bør opereres eller ikke.
Kandidater 2017
Ove Heradstveit
Uni Research
Bruk av rusmidler er vanlig blant ungdom. For mange av ungdommene fører verken alkoholen eller eksperimenteringen med narkotika til langvarige problemer, mens for andre blir det starten på et rusmareritt – ofte i kombinasjon med psykiske problemer.
Hva er vanlig blant ungdom når det kommer til bruk av alkohol og narkotika? Når kan det betegnes som et rusproblem? Og hvilken betydning har psykiske vansker i utviklingen av rusproblemer? Dette er noe av det som Ove, som er psykolog, undersøker i sin doktorgrad. Arbeidet tar utgangspunkt i en spørreundersøkelse hvor over 10.000 ungdommer fra Hordaland har deltatt.
I Forsker Grand Prix vil Ove fortelle om hvordan hans forskning kan være med på å forklare hvorfor noen ungdommer får rusproblemer. Håpet er at denne kunnskapen kan brukes til en bedre forebygging og behandling av rusproblemer blant unge.
Erik Kjærner-Semb
Havforskningsinstituttet
Visste du at tidlig pubertet koster oppdrettsnæringen over en milliard hvert år? I tillegg til at laksen som blir tidlig kjønnsmoden får dårlig livskvalitet, vokser den mindre og får lettere sykdommer. Erik er molekylærbiolog, og forsker på laksens gener. Han har her undersøkt genetiske faktorer som bestemmer laksens kjønnsmodenhet. Målet er å finne markører som kan løse problemet med tidlig kjønnsmodning, samt øke forståelsen av hva som skjer når puberteten settes i gang. Dette er også veldig viktig for bevaringen av villaksen i Norge siden laks som kjønnsmodner seint har mindre sannsynlighet for å blande seg med den ville fisken.
Erling Risa
Norges Handelshøyskole
Har familiebakgrunn noe å si for hva slags utdanning man tar? Erling forsker på hvordan folks inntekt, utdanning og yrkesliv påvirkes av familiebakgrunnen deres.
I Norge er det et ideal at folk skal ha like muligheter for å lykkes i livet, at økonomi og sosial bakgrunn ikke skal holde folk tilbake. Når det kommer til inntekt er Norge et av landene i verden hvor familiebakgrunn har minst å si for om du lykkes eller ikke.
Samtidig er det slik at tre fjerdedeler av norske studenter har foreldre med høyere utdanning. Forskning indikerer at utdanning medfører en rekke positive effekter i arbeidsliv og helse. Hva skjer da med de som ikke har denne fordelen? Har de et mindre fordelaktig utgangspunkt?
Lina S. D. Lernevall
Haukeland universitetssjukehus
«Koppen med nykokt kaffe sto på kanten av bordet. Barnet hadde nylig lært seg å gå … det skjedde så fort!»
Lina S. D. Lernevall er sykepleier og skal undersøke hvilken støtte foreldre med brannskadde barn trenger i den akutte fasen på sykehuset.
Brannskader (forårsaket av varme, stråling, radioaktivitet, elektrisitet, friksjon eller kjemikalier) er en svært traumatisk opplevelse både barn og foreldrene, som ofte ser skaden skje. Mange føler skyld, og forskning viser at mange sliter med depresjon og får symptomer på post traumatisk stress som kan vare over flere år. Pr. i dag finnes det ingen standardiserte støtteprogrammer for foreldre når de kommer til sykehuset med det brannskadde barnet, og man vet ikke hva de ønsker og trenger.
Line Førre Grønstad
Institutt for arkeologi, historie, kultur og religionsvitenskap, Universitetet i Bergen
Kvifor er det framleis vanleg å bruke mennene sine etternamn i ekteskap i eit så likestilt samfunn som Noreg? Line Grønstad forskar på menn som har bytta etternamn, og spør kvifor nokre menn byter til kona sitt etternamn, og kva slags reaksjonar dei får.
Heilt til inn på 1900-talet var det vanleg i Noreg å ta etternamn frå garden ein budde på, og byte om ein flytta. Med innføringa av faste etternamn frå 1923 måtte menn halde på etternamnet sitt, kvinner måtte ta mannen sitt og barna fekk faren sitt. Då var det ein måte å vise at menn var overordna kvinner. No har namnelova vore kjønnsnøytral i snart 40 år. I dag vel kvinner mellom å halde på og å endre etternamnet sitt, men kvifor gir det ikkje meining å seie at ein mann kan velje å halde på etternamnet sitt?
Valeria Markova
Institutt for samfunnspsykologi, Universitetet i Bergen
Vet du hvorfor somaliere aldri blir deprimert?
Mennesker fra Somalia opplever det vi i Norge kaller for depresjon. Utfordringen er at det ikke finnes en direkte oversettelse av ordet depresjon i det somaliske språket. I stedet brukes ord som murug, waali eller Jinn (gini), som ved direkte oversettelse betyr tristhet, galskap – eller psykisk lidelse skapt av Gud. På samme måte som ord for depresjon kan forsvinne i oversettelsen, kan også behandlingen bli borte. Kultur påvirker hvordan mennesker forstår og utrykker psykiske lidelser. Valeria Markova er psykolog og forsker på hvordan mennesker fra andre kulturer forstår lidelsen depresjon og hva slags behandling de tror hjelper. Valeria fokuserer spesielt på innvandrere fra Russland, Polen, Pakistan og Somalia.
Maryam Ghaffari
Christian Michelsen Research
Visste du at sukker og mel kan være eksplosivt?
Støveksplosjoner skjer nesten hver eneste uke på grunn av kjemiske reaksjoner i organisk, uorganisk, kull eller metallstøv. Dette inkluderer støv fra sukker og mel.
Ved Christian Michelsen Research (CMR) har man forsket på dette fenomenet siden 1970. Resultatene av forskningen er en programvare kalt FLACS (Flame acceleration simulator) utviklet av selskapet Gexcon. FLACS gjør det mulig å estimere konsekvensen av støveksplosjoner.
Maryam Ghaffari forsker på hvordan man kan videreutvikle FLACS-DustEx ved å inkludere mer avansert flerfasemodeller i FLACS og utføre valideringsstudier ved hjelp av en rekke nye eksperimenter. Det forventes at utfallet av hennes forskning vil vesentlig forbedre hvordan vi kan forutsi støveksplosjonskonsekvenser i et bredt spekter av applikasjoner.
Sondre Eliasson
Kjemisk institutt, Universitetet i Bergen
Oljekrisa som ramma verda i 2014 har vist kor økonomisk avhengig Noreg er av ei næring basert på fossile brennstoff. Diverre er det ikkje berre arbeidsmarkedet som blir ramma den dagen oljelagra går tomme. Vi omgir oss med produkt som er avhengige av kjemikaliar basert på petroleum.
I det tverrfaglege µAlgae prosjektet var målet å skyve Noreg mot nullutslippsamfunnet og ideen dei kom opp med var å optimere mikroalgar si enorme evne til å absorbere og lagre karbondioksid som feitt. Samtidig skulle ein bruke dette feittet som råstoff for produksjon av kjemikaliar som i dag kjem frå fossile brennstoff.
For at denne produksjonen skal vere effektiv nok trengs ein god katalysator; ein kjemisk forbindelse som aukar reaksjonshastigheten. Sondre prøver i si forsking å finne den katalysatoren som er best mogleg ved hjelp av datasimuleringar. Då kan ein avsløre gode eller dårlige katalysatorar før ein treng å lage dei på laben.
Katrine Heggstad
Høgskulen på Vestlandet
Kan bruk av drama bidra til verdighetsfølelse hos mennesker med demens?
Alle mennesker har rett til å møte kunst og kultur i hverdagen. Kunstens språk åpner for det sanselige. Det å se, lukte, høre, føle, berøre, erfare. Drama og teater er øyeblikkets kunst.
For mennesker med demens handler det om å skape opplevelser i øyeblikket som ikke krever at en skal huske – eller påminnes om alt en ikke husker. Noen ganger kan sanselige erfaringer fremkalle minner fra levd liv. Da kan en børste støv av minnene.
Gjennom kontinuerlige treff har dramaforsker og dramapraktiker Katrine Heggstad invitert mennesker med demens til å delta i å skape fantasifulle øyeblikk. I sin forskning tester Katrine ut ulike dramaverktøy på disse menneskene. Målet er å finne teknikker som kan være anvendelig for pårørende, helsepersonell og frivillige.
Årets Forsker grand prix CREW
Forsker grand prix hadde ikke vært mulig hadde det ikke vært for innsatsen til (fra venstre):
Kjetil Myhren-Berge, Kommunikasjonssjef ved Bergen Teknologioverføring (BTO)
Silje Vik Pedersen, Leder for Forskningsdagene i Bergen
Ingvill Rosenlund, Teatercoach
Gunn Janne Myrseth, Kommunikasjonssjef ved CMR
Synnøve Vindheim Svardal, Kommunikasjonsrådgiver ved Universitetet i Bergen
Ikke til stede:
Aleksander Valestrand, Kommunikasjonsrådgiver ved Haukeland Universitetssykehus
Per Olav Sølvberg, Produsent
Foto: Øyvind Ganesh Eknes
