Kandidater 2016
Tiina Marit Andersen
Haukeland universitetssjukehus
Visste du at manglende hosteevne kan ha alvorlige konsekvenser for helse og overlevelse? Tiina Andersen er fysioterapeut og jobber med personer som ikke klarer å puste eller hoste godt på grunn av lammelser i kroppens muskler. Hostemaskin er et effektivt hjelpemiddel for å hoste opp slim hos denne pasientgruppen, men enkelte pasienter får det ikke til. Man tror at hindringen ligger i strupen – dette skal Tiina skal undersøke i sitt doktorgradsprosjekt.
Målet hennes er å forbedre pasientbehandlingen og hjelpe flere. Prosjektet er tilknyttet fem ulike kliniske avdelinger på Haukeland Universitetssykehus.
Kjersti Opstad Strand
Havforskningsinstituttet
Havstrømmene sprer egg fra flere typer fiskearter fra gyteplass til oppvekstområder. Kjersti fokuserer på å øke forståelse og kunnskap på hvordan været påvirker havstrømmene langs norskekysten. I dette arbeidet vil hun også se på hvordan et eventuelt oljeutslipp i Lofoten vil spre seg sammen med fiskeeggene.
For øyeblikket ser Kjersti på torske-bestanden. Siden hun har bakgrunn innen maritim meteorologi, og nå jobber som oseanograf, fokuserer hun på å øke forståelsen av hvordan ulike vær-hendelser påvirker øvre del av havet.
Kjersti sitt arbeid kan føre til at vi i fremtiden kan varsle fiskebestand på samme måte som vi dag varsler været. Og kan dette også vise oss hvordan et evt oljeutslipp i Lofoten vil spre seg?
Sandra Kristine Halvorsen
Norges Handelshøyskole
I Etiopia og mange andre tradisjonelle utviklingsland er det klare forventinger om menn og kvinners sosiale roller. Menn skal jobbe og tjene penger, mens kvinner skal være hjemme og passe huset og barna. Men normer forandrer seg og stadig flere kvinner deltar i jobbmarkedet; på samme måte som normene endret seg i Norge for om lag 150 år siden.
Vil kvinner i Etiopia nå få bedre forhandlingsmakt i hjemmet? Hvor gode er ektefeller til å samarbeide for å oppnå mest mulig effektiv bruk av inntekten? Er de villige til å gi opp noe av sin egen gevinst for å maksimere den samlede gevinsten? Og, er kvinner eller menn mest samarbeidsvillige?
Sandra bruker eksperimentell økonomi i hennes forskning og studerer ektepars samarbeidsvilje, forhandlingsmakt og hvordan menn og kvinner forholder seg til risiko og deling. Dette er underliggende mekanismer som bygger opp under likestilling som videre er viktig for økonomisk vekst.
Philipp Strauss
Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen
Hvert menneske er minst like unikt på innsiden av kroppen som på utsiden. Dette er en av tingene som gjør oss så mangfoldige, men det er også en av grunnene til at medisiner ikke alltid virker som vi skulle ønske. Det er nesten umulig å lage èn medisin som virker like godt for alle! Derfor jobber vi med å utvikle genetiske analyser til å skreddersy behandlingen for hver enkelt person.
Vi har brukt denne nye metoden for å undersøke Nyrekreft, som er en av de vanligste og farligste kreftformene. Siden den er så alvorlig er det avgjørende å velge den mest effektive behandling til hver enkelt pasient. Svaret på hvilken behandling som er den riktige ligger i genene.
I Forsker Grand Prix vil Philipp fortelle om hvordan hans forskning kan gi skreddersydd kreftbehandling som vil redde flere liv.
Anne-Catrin Adam
NIFES
Visste du at forfedrene våre etterlater merker på genene våre? For et par tiår siden trodde vi at arvestoffet alene gikk i arv. Ingen tenkte at livsstilen til forfedrene våre kunne påvirke hvem vi er i dag. Ingen visste at maten våre besteforeldre og oldeforeldre spiste, stresset og gleden de opplevde, kunne påvirke genene våre flere generasjoner senere. Nå vet vi mer.
I doktorgraden sin vil Anne-Catrin Adam finne ut hvordan maten vi spiser kan påvirke genene og helsen til våre kommende generasjoner. I dag har dietten vår en annerledes fettsammensetning enn den forfedrene våre hadde for hundre år siden. Anne-Catrin vil finne ut hva som skjer i kroppen når vi spiser andre fettsyrer, og lære mer om mekanismene som styrer hvordan arvestoffet vårt blir brukt og påvirket av næringsstoffer. Hvordan påvirker fortidens diett fremtidens barn?
Jane Skjoldli
Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap, Universitetet i Bergen
Hva har World Youth Day gjort med katolsk pilegrimsferd?
Katolisisme og pilegrimsferd er tett knyttet sammen. Før i tiden ble pilegrimsferd først og fremst knyttet til botspraksis: Man skulle dra til et helligsted med helgenrelikvier for å gjøre opp for synder overfor Gud. Ferden kunne ofte være farefull.
I dag setter hundretusenvis av unge katolikker seg på flyet i sommerferien for å være med på World Youth Day. De skal møte mange andre unge katolikker fra hele verden. De skal også få være sammen med paven. World Youth Day holdes ofte på steder som ikke anses som hellige eller har helgentilknytning. Likevel kalles det pilegrimsferd. Hvorfor det og hva gjør det med forståelsen av hva det vil si å være pilegrim og på pilegrimsferd?
Jane Skjoldli er PhD-student i religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Hun har en mangfoldig arbeidsbakgrunn i undervisning, museumssektor, hjemmesykepleie og butikk.
Hege Kristiansen
Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen
Som barnelege behandler Hege barn med overvekt og fedme, men som forsker er drømmen å forebygge. I Norge utvikler hvert femte barn overvekt eller fedme. Er årsaken så enkel som for mye TV-titting og mat og for lite fysisk aktivitet? Kan det være at de smårollingene som er trassige og sinte utvikler dårligere spisevaner enn de som er blide og fornøyde? Er noe av problemet at foreldrene er for ettergivne – eller tvert imot for strenge? Tidligere studier har funnet overraskende liten sammenheng mellom fysisk aktivitet og vektutvikling. Kan årsaken være at man har brukt kroppsmasseindeks som metode for å måle overvekt?
Hege sin forskning vil bidra til å finne svar på disse spørsmålene og i Forsker grand prix vil hun fortelle oss mer.
Kjersti Enerstvedt
Kjemisk institutt, Universitetet i Bergen
Visste du at sjøgress inneholder kjemiske komponenter som kan hjelpe til med å forebygge en rekke sykdommer, som blant annet kreft og hjerte-og karsykdommer?
Sjøgress inneholder nemlig noe som heter flavonoider, som man også finner i for eksempel frukt og grønt, te og til og med sjokolade. Det som er interessant med flavonoider, er at de virker som antioksidanter i kroppen vår, og kan derfor bidra til å beskytte cellene våre mot angrep fra skadelige stoffer.
Som en del av sitt doktorgradsprosjekt, undersøker Kjersti hvilke typer flavonoider, og ikke minst hvor mye det er av disse antioksidantene, i norsk sjøgress. I tillegg prøver hun finne ut om innholdet av flavonoider i sjøgress varier gjennom vekstsesongen, fra sjøgressplanten er kun 10-15 cm til den er opptil en meter lang om høsten.
Tonje Fyhn
UNI Research
Er alle velkomne i arbeidslivet? Og burde de være det? Tonje forsker på mentalt syke personer og deres deltakelse i arbeidslivet. En del av prosjektet hennes undersøker også den andre siden av saken: Hva sier norske arbeidsplasser til et mer mangfoldig arbeidsfellesskap? Hva er holdningene til å ha en kollega som for eksempel hører stemmer ingen andre hører, som er deprimert eller hyperaktiv? Eller som bare er litt overvektig eller har et fremmedklingende navn? Studien tar temperaturen på inkluderingskultur i norsk arbeidsliv overfor grupper som kan bli utsatt for diskriminering.
Aliona Nacu
Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen
Hjernen er det mest fascinerende og komplekse organet i kroppen vår! Vi kan tenke, snakke, huske og lære nye ting hele livet. Når et hjerneslag skjer, kan alt forsvinne eller bli skadet i løpet av sekunder. Dag eller natt. Ung eller gammel. Rik eller fattig. Hjerneslaget kan oppstå når som helst, hvor som helst og hos alle. Uavhengig av rase, alder, land eller sosial status.
Visste du at 2 millioner hjerneceller dør hvert minutt etter et hjerneslag? Tid er hjerne!
Alionas doktorgradsprosjekt omhandler en ny behandling for akutt hjerneslag i de første 4½ timene etter symptomoppstart. Prosjektet kombinerer trombolyse, ultralyd og mikrobobler. Den nye behandlingen kan føre til langt mindre skader på hjernen og redde livet til flere slagpasienter.
CREW
Forsker Grand Prix hadde ikke vært mulig hadde det ikke vært for innsatsen til (fra venstre):
Synnøve Vindheim Svardal, Kommunikasjonsrådgiver ved UiB
Aleksander Valestrand, Kommunikasjonsrådgiver ved Haukeland Universitetssykehus
Ingvill Rosenlund, Skuespiller og teatercoach
Per Gunnar Lunde, Kommunikasjonsmedarbeider ved CMR
Silje Vik Pedersen, Leder for Forskningsdagene i Bergen
Per Olav Sølvberg, Produsent
Ikke med på bildet:
Gunn Janne Myrseth, Kommunikasjonssjef ved CMR
Alle foto: Øyvind Ganesh Eknes
