Bolk 1 – Bærekraft og klima
Kl. 09.00 til kl. 11.30
«Mistar du ikkje motet av å tenkja på sånt?». En lesning av klimalitteratur for ungdom.
Hvordan formidles kunnskap om klima, miljø og etikk i et utvalg norske, dystopiske ungdomsromaner? Hvilke verdier kommer til uttrykk i disse romanene? Kan litterære tekster påvirke klodens framtid?
Rikke Frøyland, Høgskulelektor ved Institutt for språk, litteratur, matematikk og tolking, Høgskulen på Vestlandet
Foto: Colourbox
How to re-write the calendar for Bergens new seasons
Do we still experience the same seasons as our ancestors, or do we need new ideas of seasons that better match our fast changing world? Researchers at the University of Bergen are studying communities ideas of seasons around the world – from Norway to Bangladesh and New Zealand – to see how these ideas help people adapt to seasonal change. Here in Bergen, they are asking Bergensers to think about the seasons they actually experience now; Is winter still a snowy season? Do we get the summer we expect, or must we go and find summer in Spain? With clearer ideas of how to anticipate the seasons, we can re-write a calendar more meaningful for Bergen. Scott will present some of the ways we can re-learn the seasons, from building our own weather-stations, to making our own primstavs.
Scott Bremer, forsker ved senter for vitenskapsteori, Universitetet i Bergen
Hvorfor er det så vanskelig å bruke kunnskap?
Vi vet at klimaet endrer seg, og vi vet at dette vil ha helt direkte konsekvenser også for oss her i Norge – flommer, jordskred, snøskred, ekstrem nedbør. Vi vet til og med hvor i landet endringene blir størst, og ganske mye om hva som skal til for å hindre og beskytte oss mot dem. Likevel klarer vi bare delvis å bruke denne kunnskapen til å treffe gode beslutninger og lage gode planer. Hvorfor er det slik?
Simon Neby, Forskningsleder I, NORCE
Foto: Colourbox.com
Foto: Pixabay
Kan vi pumpe opp all oljen og likevel redde kloden?
Verdens land har blitt enige om å begrense global oppvarming mest mulig. For å klare det må vi slippe ut mye mindre klimagasser, og det må helst skje fort. Likevel har Norge valgt å lete etter mer olje og gass. Norske myndigheter hevder til og med at norsk oljepolitikk bidrar til å løse klimaproblemet: Jo mer norsk olje vi pumper opp, jo bedre er det for klimaet!
Gisle Andersen, Forsker II, NORCE
Bærekraftig forbruk – gapet mellom gode intensjoner og faktiske valg.
De fleste forbrukere vil si at de ønsker å ha et mer bærekraftig forbruk – men vi vet at det er et gap mellom det folk sier at de ønsker å gjøre og det de faktisk gjør. Det finnes altså mange barrierer mot å velge «grønne» alternativer i markedet, selv om forbrukerne ønsker å blir mer «grønn». I dette foredraget får du innsikt i hvordan forskningen forklarer dette gapet mellom gode intensjoner og faktiske valg.
Siv E. Rosendahl Skard, førsteamanuensis ved Institutt for strategi og ledelse, NHH
Foto: Pexels v. Artem Beliaiki
Bolk 2 – Teknologi og vitenskap
Kl. 12.30 til kl. 15.00
Trening med VR
Virtuell Realitet (VR) benyttes for å omsluke oss i dataspill, men kan man også spille seg til bedre helse? HVL forsker på hvordan dataspill kan få personer med nedsatt balanse til å utfordre seg selv og trene seg opp. Kan vi bruke slike aktive spill til å «glemme» plager som ikke er farlige? Kanskje du kan teste selv?
Lars Peder Vatshelle Bovim, høgskulelærar ved Institutt for helse og funksjon, Høgskulen på Vestlandet
The future of transportation in smart cities
The future state of transportation systems requires taking advantage of multimodal transportation (e.g. using autonomous electric boats, cars, trains, plain, and drones). The complexity of planning such system is mind-blowing and thus special areas of expertise is needed. The most relevant specializations dealing with smart sustainable transportation system include Optimization, Artificial Intelligence, Algorithms, and Cyber Security.
Ahmad Hemmati, førsteamanuensis ved Institutt for informatikk, Universitetet i Bergen
Universets mørke side
Når vi ser opp på nattehimmelen, ser vi en masse stjerner som ser ut som små lysprikker. Men det aller meste av himmelen er svart – tilsynelatende tomrom. I dette tomrommet gjemmer det seg mer masse enn det er i alle stjernene til sammen. Denne massen har fått navnet mørk materie. Foreløpig vet vi ikke så mye mer om mørk materie enn hvor mye det er av den og hvordan den er fordelt i universet. Det vi også vet er at den mørke materien ikke kan forklares med noen av de kjente partikkeltypene. Den er altså laget av noe helt annet enn den slags stoff vi kjenner til fra før. Forsøk på å finne ut av hva den mørke materien består av, er et aktivt forskningsfelt. I eksperimenter på CERN angriper vi problemstillingen fra en ny vinkel: Vi prøver å lage partiklene den mørke materien består av selv slik at vi kan studere egenskapene.
Trygve Buanes, førsteamanuensis ved institutt for data- og realfag, Høgskulen på Vestlandet
Snart kommer mobilappen for å lese DNA.
Lurer du på om badet er helt rent eller hvem faren din egentlig er? Snart kan du lese DNAet ditt med mobilen. DNA-lesere som var dyre og store lages nå billig og i lommeformat. Hvordan blir en verden hvor alle kan lese alles DNA? Mulighetene er mange, spennende og ikke minst skremmende.
Eivind Valen, førsteamanuensis ved Institutt for informatikk, Universitetet i Bergen
Hva har Hunger Games og Pokémon Go til felles?
De er begge gode eksempel på det vi kaller maskinsyn! For har du noen gang tenkt over hvordan Snapchat «leser» ansiktet ditt? Hvem har bestemt hva som er «pent» eller «artig» når du legger på et filter? Hvem eller hva er det som gjemmer seg bak overvåkningskamera? Ragnhild Solberg og Marianne Gunderson forteller om hvordan de forsker på dataspill og science fiction for å finne svar på disse spørsmålene.
Marianne Gunderson og Ragnhild Solberg, begge doktorgradsstipendiater på prosjektet “Machine Vision in Everyday Life” ved institutt for Lingvistiske, Litterære og Estetiske studier, Universitetet i Bergen
