Forsker Grand Prix 2021

Den 1. oktober var det klart for Forsker Grand Prix fest på Grand Bergen. Programmet ble ledet av Roe Lauvås jr. og i dommerpanelet satt Marte Bygstad-Landro fra VID vitenskapelige høgskole, Liv Skotheim fra BT og skuespiller Sigmund Olav Njøs Hovind.

Foran vel 200 tilskuere fikk de ti forskerne fire minutter på seg hver til å engasjere. Samme med dommerpanelet stemte publikum frem sine to favoritter. Dommerne valgte seg så et wild-card og tre gikk derfor videre til finalerunden hvor de hadde fire nye minutter på seg til å formidle sin forskning. Vinneren ble Helga Bjørke Harnes fra lærerutdanningen ved NLA Høgskolen. Hennes forskning handler om å undersøke hvordan nåtid og fortid veves sammen i elevers læring om et moralsk ladd historisk tema. I løpet av et undervisningsforløp i historie har hun samlet inn skriftlig og muntlig data fra elever i fire 9.-klasser for å forstå mer av deres læreprosess. Klarer de å se verden fra en annens perspektiv? Hvordan påvirker deres nåtidige idealer, verdier og kunnskaper deres historiske læring? Og motsatt, hvordan påvirker deres historisk læring måten de tenker om problemstillinger i nåtiden?

Andreplassen gikk til Elisabeth Andvik fra strategi og ledelse ved Norges Handelshøyskole. Hennes forskning omhandler hvordan tverrfaglige helseteam samarbeider for å løse komplekse problemer. Hun kartlegger utfordringer i slike team, og viser til konkrete tiltak som teamene kan iverksette for å oppnå kunnskapsdeling og læring.

I år kåret vi også en tredjeplass siden det ikke ble arrangert nasjonal finale. Tredjeplassen gikk til Amalie Moxness Reksten fra Havforskningsinstituttet. Hun forsker på oppdrettslaks og skalldyr som reker, blåskjell, krabber og kamskjell med mål om å øke kunnskapen om hvilke næringsstoffer disse inneholder. Hun har analysert næringsinnholdet i over 1000 oppdrettslaks fra de siste 15 årene, i tillegg til at hun er i gang med å samle inn et bredt spekter av skalldyr som også skal analyseres.

Foto til høyre: Øyvind Ganesh Eknes

Created with RNI Films app. Preset 'Fuji FP 100C v.4'

Kandidater 2021

Strategi og ledelse ved Norges Handelshøyskole

Elisabeth Andvik

Hvordan kan ensomme ryttere bli tre musketerer?

Mange barn sliter med udefinerte og komplekse sykdomsbilder. Disse barna ender ofte i ungt utenforskap fordi de ikke får korrekt diagnose og tilrettelagt behandling. Spesialiseringen i helsevesenet innebærer dessverre at barna blir møtt av eksperter som ser pasienten med sine fagbriller og vurderer symptomene ut fra sin ekspertise. Dette kan resultere i mangelfull avklaring av barnas sammensatte sykdomsbilde. Barna tilbys dermed en «lappeteppe løsning» fremfor en skreddersøm. Haukeland Universitetssykehus har derfor innført tverrfaglige helseteam bestående av psykolog, lege og fysioterapeut som skal samarbeid om diagnose og behandlingsløp. Denne typen samarbeid mellom ulike profesjoner er imidlertid svært utfordrende og mislykkes ofte. Spesialistene har ulik «bagasje i ryggsekken» som gjør det vanskelig å samarbeide og det kan være vanskelig å se forbi eget perspektiv. Derfor leder ulikhetene typisk til kommunikasjonsvansker, misforståelser og konflikter.

Elisabeth Andvik forsker på hvordan tverrfaglige helseteam samarbeider for å løse komplekse problemer. Hun kartlegger utfordringer i slike team, og viser til konkrete tiltak som teamene kan iverksette for å oppnå kunnskapsdeling og læring. Dette bidrar til kreative løsninger på barnas problem som spesialistene ikke klarer å løse på egenhånd.

Havforskningsinstituttet

Amalie Moxness Reksten

Et hav fullt av næringsstoffer

«Alle» vet at det er sunt å spise fisk og sjømat. Men hvor næringsrik er egentlig sjømaten vi spiser?

De fleste av oss som spiser laks, spiser oppdrettslaks av typen atlanterhavslaks. Fôret til oppdrettslaksen har endret seg drastisk de siste tiårene. Tidligere bestod fiskefôret hovedsakelig av marine ressurser som fiskemel og fiskeolje, mens det i dag består av mest planteingredienser som soya, raps, hvete, og solsikke. Hvordan påvirker dette næringsstoffene i laksefileten?

Som ernæringsforsker er jeg opptatt av å ha gode tall på hvilke næringsstoffer maten vi spiser inneholder. Matvaredata danner grunnlaget for alt fra merking av matvarer og kostholdsanbefalinger til forskning og politikk. Det er derfor viktig at vi har pålitelige og representative tall som oppdateres kontinuerlig.

I min doktorgrad forsker jeg på oppdrettslaks og skalldyr som reker, blåskjell, krabber og kamskjell med mål om å øke kunnskapen om hvilke næringsstoffer disse inneholder. Jeg har analysert næringsinnholdet i over 1000 oppdrettslaks fra de siste 15 årene, i tillegg til at jeg er i gang med å samle inn et bredt spekter av skalldyr som også skal analyseres.

CET og institutt for samfunnspsykologi ved Universitetet i Bergen

Thea Gregersen

Klimaendringer.

Hvilke assosiasjoner får du når du hører det ordet? De fleste har tanker, følelser og meninger knyttet til klimaendringenes årsaker, konsekvenser og mulige løsninger.

Jeg er interessert i «klimapsykologi», og i mitt doktorgradsprosjekt ser jeg på hvordan folk oppfatter klimaendringene. Spesielt ser jeg på sammenhengen mellom tanker, følelser og handling: I hvilken grad tror vi at klimaendringene er menneskeskapte? Hva tenker vi at konsekvensene kommer til å være – globalt og her i Norge? Hvor bekymret er vi egentlig? Og hvorfor fører ikke alltid bekymring til handling?

Tanker og følelser knyttet til klimaendringene påvirkes ikke kun av tilgang på informasjon, men også hvordan informasjonen tolkes i lys av våre egne verdier og samfunnet rundt oss. Jeg undersøker hvordan klimaholdningene våre henger sammen med faktorer som landet vi bor i, vårt politiske standpunkt, og hvorvidt vi tror det går an å forhindre skadelige klimaendringer.

Ved å forstå hvordan klimaholdninger skapes og endres får vi et bedre grunnlag for å effektivt kunne formidle klimainformasjon, og en bedre forståelse av hvordan vi kan omsette klimaholdninger til -handling.

Haukeland universitetssjukehus

Marie Njerve Olsen

Kan et kosthold med mye omega-3 fra fisk være med på å bedre tilstanden til personer med leddgikt og Bekhterevs sykdom?

Leddgikt og Bekhterevs sykdom er to kroniske sykdommer som har til felles at de har betennelser i flere ledd. Maten vi spiser påvirker helsen vår, men i dag eksisterer det ingen spesifikke vitenskapelige kostholdsråd for hva personer med leddgikt eller Bekhterevs bør spise. Det finnes medisiner med betennelsesdempende effekt, men ikke alle opplever god nok lindring av disse medisinene. Noen av medisinene kan og ha ubehagelige bivirkninger som kvalme og diare.

Omega-3 er en fettsyre som kroppen ikke kan lage selv, og vi er derfor avhengig av å få den tilført gjennom maten vi spiser. Den beste kilden til omega-3 er fet fisk som laks, ørret og makrell. Studier viser at omega-3 kan ha en betennelsesdempende effekt.

Jeg undersøker hvordan et kosthold med mye omega-3 fra fisk påvirker disse sykdommene. Et godt kosthold er viktig for alle – og spesielt viktig for personer med kroniske sykdommer. Gjennom min forskning håper jeg å være med på å utarbeide dietter og kostholdsråd som kan være med på å gi lindring og bedre livskvaliteten til personer med betennelsessykdommer i fremtiden!

Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Bergen

Astrid Lenvik

Hvordan fungerer norsk skole for elever med ekstraordinært læringspotensial?

Den norske skolen ønsker å være inkluderende, likeverdig og tilrettelegge slik at alle elever får en opplæring som er tilpasset deres forutsetninger og potensial. Elever med ekstraordinært læringspotensial, også kalt begavede, evnerike eller akademisk talentfulle, er en gruppe det er forsket lite på i norsk sammenheng. Elevene har et behov for en opplæring som er tilpasset dem, men det eksisterer fortsatt en myte om at de stort sett klarer seg selv. Hva slags tilrettelegging og tilpassing får denne elevgruppen i norsk skole?

Gjennom mitt doktorgradsprosjekt ønsker jeg å få en bred oversikt over feltet i norsk sammenheng. Jeg har undersøkt hvordan utdanningen oppleves for elevene gjennom kvalitative intervjuer. Jeg har også undersøkt hvilken kunnskap lærere har om elevgruppen og hvordan de tilrettelegger, gjennom en kvantitativ spørreundersøkelse.

For å få en bedre skole for alle elever er det nødvendig å finne ut hvordan vi kan skape en bedre skole også for de talentfulle elevene. Jeg ønsker å bidra med viktig kunnskap på utdanningsfeltet som utgangspunkt for videre forskning, studier og endring i skolesystemet.

Avdeling for lærerutdanning ved NLA Høgskolen

Helga Bjørke Harnes

«Hvorfor gjorde de ingenting for å fikse dette?»

Dette spørsmålet formulerte en elev etter å ha sett sterke bilder av europeisk kolonisering av Afrika. Eleven undret seg: Hvorfor endret ikke menneskene som levde rundt 1900 på en situasjon, som for ham var innlysende urettferdig og undertrykkende?

Elevens spørsmål leder rett inn i formålet for min avhandling: Å undersøke hvordan nåtid og fortid veves sammen i elevers læring om et moralsk ladd historisk tema.

I løpet av et undervisningsforløp i historie har jeg samlet inn skriftlig og muntlig data fra elever i fire 9.-klasser for å forstå mer av deres læreprosess. Klarer de å se verden fra en annens perspektiv? Hvordan påvirker deres nåtidige idealer, verdier og kunnskaper deres historiske læring? Og motsatt, hvordan påvirker deres historisk læring måten de tenker om problemstillinger i nåtiden?

Temaet for avhandlingen er aktuelt også utenfor klasserommet. Det ser vi gjennom debattene om hvorvidt statuer av slavehandlere skal rives ned, eller om gammel kunst med rasistisk budskap skal dekkes til.

Institutt for datateknologi, elektroteknologi og realfag ved Høgskulen på Vestlandet

Håkon Eidsvåg

Tenk på alle gjenstandane du har som treng elektrisitet for å fungera, til dømes mobiltelefon, pc, hushaldsapparat, bil osv. Dette gjer at me er avhengige av tilgang på straum i kvardagen vår til alle døgnets tider. Den same teknologiske utviklinga me har sitt i Noreg og vesten ser ein nå at utviklingsland i Afrika, Amerika og Asia også har. Med andre ord så treng heile verda meir påliteleg elektrisitet.

Sjå for deg at du kan plassera ei solcella i vatn, solcella absorberer sollyset som kjem inn og skapar elektrisitet. I staden for å sende straumen ut i straumnettet med ein gang brukar me den til å splitte vatn molekyla som solcella er senka ned i. Dette gjer at me får hydrogen- og oksygengass, me har altså lagra elektrisiteten i hydrogengass som me kan bruka på eit seinare tidspunkt.

Håkon Eidsvåg er stipendiat ved Høgskulen på Vestlandet. Han forskar på materialar som når dei er ned senka i vatn kan laga elektrisitet frå sollys og deretter splitta vatn molekyl som ligg på overflata av materialet. På denne måten får ein produsert grøn hydrogen som kan brukast som drivstoff i bilar, skip, bussar, fly eller erstatte olje, gass og kull i industrien.

Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen

Agnete Hessevik

Skipsfarten er kjent som en konservativ bransje drevet av profittjag. Nå skal verdens skipsfart halvere klimagassutslippene innen 2050. Hvordan skal de få det til?

Omstillingen krever teknologiutvikling, nye typer drivstoff og ny infrastruktur, men dette kommer ikke av seg selv. Det trengs også engasjement for klimaet, ingeniørkunst, god politisk styring og samarbeid mellom ulike aktører.

De siste årene har vi sett en oppsiktsvekkende kursendring for norsk skipsfart. Norsk maritim sektor har startet sitt grønne skifte. Rederier kappes om å sette seg mål om nullutslipp og ber politikerne om strengere reguleringer. Folk i næringen mobiliserer i nettverk, klynger og offentlig-privat samarbeid med mål om å kutte utslipp fra skipsfarten.

Agnete er stipendiat i statsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Hun forsker på hvordan nettverksorganisering, der offentlige og private aktører jobber sammen, kan bidra omstilling av skipsfarten.

RKBU Vest, NORCE

Yasmin Moussavi

Yasmin er utdannet psykolog og forsker på angst og depresjon blant ungdom i fosterhjem. Ungdom i fosterhjem har ofte fått en tøff start på livet og opplevd ting som barn og ungdom ikke skal oppleve i sitt eget hjem. Dette kan være omsorgssvikt, fysisk/emosjonell vold eller seksuelle overgrep, og er blant hovedårsakene til at de blir flyttet i fosterhjem.

Jeg forsker på hvordan ulike angst- og depresjonssymptomer henger sammen med ulike former for mishandling.

Er det slik at noen typer mishandling har større betydning for utviklingen av angst og depresjon?

Hvor like eller ulike er symptomprofilene til ungdom i fosterhjem sammenlignet med jevnaldrende i den generelle ungdomspopulasjonen og ungdom i behandling for angst og depresjon?

I tillegg til svar fra spørreundersøkelsene har jeg intervjuet ungdommene om deres erfaringer med å være i fosterhjem i møte med helsevesenet og behandlingen for deres angst og depresjon. Dette er viktige funn fordi det kan bidra til å tilpasse hvordan og hvilken hjelp ungdommene får.

Institutt for klinisk odontologi ved Universitetet i Bergen

Zhanna Gaulen

Forholdet mellom pasienters preferanser for heroinblokkerende medisin og resultater av behandlingen.

Behandling spiller en viktig rolle for å redusere bruk av heroin og piller blant personer med avhengighet. For å få bedre behandlingsresultater er det nyttig å se på hvilken preferanser personene har for de ulike medikamentene.

Zhanna Gaulen har mastergrad i Helsefremmende arbeid og forsker på behandlingspreferanse blant pasienter i legemiddelassistert rehabilitering (LAR). I en nasjonal studie blant LAR-pasienter ble et alternativ til behandling av heroinavhengighet og avhengighet av sterke smertestillende medisiner prøvd ut. Behandling med heroinblokkerende medisin naltrekson gir ingen ruseffekt, kan ikke misbrukes og injiseres hver fjerde uke.

Zhanna er interessert i å finne ut hvordan LAR-pasientenes preferanser for denne behandlingen har betydning for pasientenes rusmestring og risiko for tilbakefall. Slik kunnskap kan være viktig for fremtidens LAR-behandling.

Årets Forsker Grand Prix CREW

Alle foto: Per Olav Sølvberg

Forsker Grand Prix hadde ikke vært mulig hadde det ikke vært for innsatsen til (bak fra venstre):

Sigrid Folkestad fra Norges Handelshøyskole

Stine Hommedal fra Havforskningsinstituttet

Pål Adrian Clausen Ryen fra Universitetet i Bergen

Gunn Janne Myrseth fra NORCE

Ingvill Rosenlund, Scenecoach

Silje Vik Pedersen fra Forskningsdagene i Bergen

Ikke på bildet:

Per Olav Sølvberg, Produsent

FORSKNINGSDAGENE

Forskningsdagene i Bergen er et bredt samarbeid mellom byens forsknings- og utdanningsinstitusjoner. Målsetningen er blant annet å skape begeistring og forståelse for forskning, samt formidle hva forskningen og dens resultater betyr for oss i vårt daglige liv.

ADRESSE

Forskningsdagene i Bergen
Universitetet i Bergen
Kommunikasjonsavdelingen
Postboks 7800
5020 Bergen

Besøksadresse:
Nygårdsgaten 5, 2. etg.

KONTAKT

Silje Vik Pedersen
Leder

silje.pedersen@uib.no
+47 980 11 700