Den 25. september var det duket for Forsker Grand Prix fest i Mimes Brønn på Høgskulen på Vestlandet. Programmet ble ledet av Roe Lauvås jr. og i dommerpanelet satt Solfrid Bratland-Sanda fra Akademiet for yngre forskere, Kjetil H Dale fra TV2 og Lykke Kristine Moen fra Hordaland Teater. Foran over 300 tilskuere fikk de ti forskerne fire minutter på seg hver til å engasjere. Samme med dommerpanelet stemte publikum frem sine favoritter og tre gikk så videre til finalerunden hvor de hadde fire nye minutter på seg til å formidle sin forskning. Vinneren ble tilslutt Siri Vatsø Haugum fra Universitetet i Bergen. Doktorgraden til Siri handler om hva som egentlig skjer i naturen når det plutselig blir tørt. Målet er å finne ut hvordan vi kan forme det gamle kulturlandskapet på kysten slik at det vil fortsette med å levere økosystemtjenester som karbonlagring og mat i et mer ustabilt klima.
Andreplassen gikk til Didrik Hjertaker Grevskott fra Havforskningsinstituttet. Didrik forsker på bakterier i skjell. Skjell filtrerer og fanger opp partikler, som bakterier, fra vannet rundt seg. Bakteriene kan stamme fra mennesker, husdyr eller ville dyr, som fugler og sjøpattedyr. Det gjør at skjell er en god kandidat for å undersøke hvilke tarmbakterier som er resistente mot antibiotika. Ved å bruke skjell kan vi sammenligne ulike kystområder, og se hvor det er mange og få resistente bakterier. Det igjen gjør at vi kan vurdere om sjømaten er trygg å spise.
Didrik kom videre til runde to i finalen og gjorde det sterkt også her. Dessverre nådde ikke Didrik helt opp og vinneren av årets nasjonale finale ble Daniel Vethe fra NTNU. Han er psykolog og forsker på lys og søvn.
Forsker Grand Prix kandidater 2019
Bård Fyhn
Institutt for strategi og ledelse, Norges Handelshøyskole
Tenk deg å komme inn i et møterom og umiddelbart kjenne på usikkerhet når du ser hvem som er der. Hvorfor kjente du ikke på den samme usikkerheten i møtet du nettopp kom fra?
Team brukes i utstrakt grad i dagens organisasjoner. Prosjektteamet på jobb. Gruppearbeidet på skolen. Styret i idrettslaget. Å skulle løse oppgaver i samarbeid med andre kan dog by på utfordringer.
Psykologisk trygghet i team dreier seg om å ha en kultur der du føler deg fri til å si det du mener, der det å spørre om hjelp er en god ting, og der en kan gjøre feil uten å bli ledd av.
Bård er offiser fra Forsvaret og siviløkonom fra NHH. Han ønsker å finne ut av hva som gjør at noen team lykkes bedre enn andre. Bård studerer hvordan psykologisk trygghet utvikles, kan variere over tid, og oppleves ulikt av teamets medlemmer.
Cathrine Borgen
Hauge School of Management, NLA Høgskolen
Etikkundervisning i økonomiutdanning – hva er det?
I 2008 rapporteres det at det praktisk talt ikke undervise etikk for økonomer ved norske utdanningsinstitusjoner. Høsten 2018 ble det bestemt at alle som tar bachelor i økonomi og administrasjon bør ha minst 7,5 studiepoeng i etikk i løpet av utdanningen sin.
Hva innebærer det å ha etikk i utdanningen sin? Hvis hensikten med etikk er at vi skal klare å ta valg som gjør livet bedre for oss selv, de menneskene våre valg påvirker og den kloden vi er en del av, må vi tenke gjennom hva etikkundervisning er og bør være.
Med sitt doktorgradprosjekt ønsker Cathrine å sette fokus på etikkundervisning i høyere utdanning. Hun har et spesielt fokus på økonomiutdanning og har kartlagt hva som finnes av etikkundervisning på bachelorstudier i økonomi og administrasjon ved norske utdanningsinstitusjoner. Hennes viktigste bidrag til feltet er en modell for etikkundervisning der studentenes danningsprosess og ansvar for den verden de er en del av står i fokus.
Didrik Hjertaker Grevskott
Havforskningsinstituttet
Antibiotikaresistente bakterier er en av de største helseutfordringene vi har. I dag vet vi for lite om hvordan slike bakterier sprer og utvikler seg i miljøet, inkludert havet. I havet blir bakterier påvirket av kloakk som renner ut i sjøen. Kloakken kan inneholde både tarmbakterier og rester av antibiotika. Bakteriene som blir utsatt for denne forurensningen, kan derfor selv utvikle antibiotikaresistens.
Jeg forsker på bakteriene i skjell. Skjell filtrerer og fanger opp partikler, som bakterier, fra vannet rundt seg. Bakteriene kan stamme fra mennesker, husdyr eller ville dyr, som fugler og sjøpattedyr. Det gjør at skjell er en god kandidat for å undersøke hvilke tarmbakterier som er resistente mot antibiotika. Ved å bruke skjell kan vi sammenligne ulike kystområder, og se hvor det er mange og få resistente bakterier. Det igjen gjør at vi kan vurdere om sjømaten er trygg å spise.
Hilde Renate Engerud
Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen
Visste du at livmorkreft er den vanligste kreftformen hos kvinner etter bryst-, tarm- og lungekreft? Og at antall tilfeller er økende?
I min doktorgrad forsker jeg på livmorkreft med mål om å finne markører som bedre kan si noe om prognose og veilede valg av behandling. Livmorkreft forekommer i selve livmorhulen og er en annen krefttype enn den mye omtalte livmorhalskreft. Totalt sett har livmorkreft gode prognoser. Likevel opplever 15-20% av kvinnene tilbakefall og fremtidsutsiktene er dårlig ved spredning og avansert sykdom.
I klinisk bruk i dag har man få kreftmarkører som kan si noe om prognose og som kan veilede behandling for livmorkreft. Det er derfor avgjørende å finne nye markører som bedre kan si noe om sykdomsforløpet, og som bedre kan bidra til mer persontilpasset behandling.
Jarle Rambo Sølie
Institutt for elektrofag, Høgskulen på Vestlandet
Omtrent 45% av alle kreftpasienter mottar stråleterapi i forbindelse med kreftbehandlingen sin. En andel av disse vil kunne behandles med en relativt ny og skånsom form for stråleterapi kalt protonterapi. For å få det beste ut av denne protonterapien så må leger og medisinske fysikere planlegge hvor behandlingsprotonene skal stoppe i pasienten slik at de tar livet av kreftvevet og samtidig sparer det friske vevet rundt. Et mulig verktøy i en slik planlegging er «proton computertomografi» (proton CT-bilder) hvor man benytter protoner til å fremkalle et innvendig bilde, eller et kart, over pasientens kropp. Dette kartet vil fortelle mer om hvor behandlingsprotonene kan komme til å stoppe og på den måten gjøre legene i stand til å lage en slagplan for å behandle kreften så skånsomt som mulig.
Fremkallingen av et slikt kart er derimot en nøtt fordi protoner er små, subatomiske partikler som vil kollidere med andre atomer og spre seg på ferden gjennom pasienten; Dette gjør kartet unøyaktig. Jarle Rambo Sølie sin forskning fokuserer på å forutse den «mest sannsynlige stien» protonene tar gjennom pasienten sin kropp ved hjelp av statistiske metoder knyttet til forkunnskaper om protonene. Denne stien benyttes så til å konstruere et mer nøyaktig behandlingskart over pasienten.
John Magnus Dahl
Institutt for informasjons- og medievitenskap, Universitetet i Bergen
Kan humoren rundt innvandring vere meir enn berre ein spøk, og faktisk spele ei rolle i korleis innvandring blir forstått og diskutert i offentlegheita?
Sidan 1970-talet har me sett komedie på scene, fjernsyn og radio som tematiserer erfaringar med innvandring, innvandrarar og integrering. John Magnus sitt doktorgradsprosjekt handlar om historia til innvandringshumoren i Skandinavia– og ikkje minst korleis den humoristiske handsaminga av innvandring heng saman med mediedekninga elles av innvandringspolitikk.
Han har sett alle sketsjar, standupshow og sitcom-episodar på skandinavisk fjernsyn som har handla om innvandring, funne ut kva dei har felles, og korleis dei skil seg frå kvarandre. Ofte vitsar komikarane om det som blir tatt opp i seriøse debattar mellom politikarar, i kommentarfelta, eller i lesarbrevspaltene. Det er openbart at humor blir påverka av den seriøse diskusjonen, men John Magnus lurer på om dette også kan gå andre vegen. Kan komedie spele ei rolle for korleis innvandringsdebatten utviklar seg vidare?
Juliane Marie-Thérèse Tiemann
Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier, Universitetet i Bergen
Språk kan være mye mer enn et verktøy for å kommunisere. Det er kulturuttrykk og noe som skaper identitet. I Norge har vi ei veldig sterk bevissthet om dialekter, vi er opptatt av forskjeller og likheter mellom ulike dialekter og av å bevare dialektale særpreg. Men dialektene har forandret seg ganske kraftig fra norrønt tid til i dag. Visste du t.d. at norsk og islandsk en gang ble regnet som to dialekter av samme språk? I dag er norsk og islandsk to veldig forskjellige språk, som også betyr at forskjellen mellom moderne norsk og gammelnorsk ble nokså stor. Men hvordan gikk dette til? Og hvordan skiltes veiene for norsk og islandsk?
Juliane er lingvist og forsker på gammelnorsk, spesielt noe ved gammelnorsken som skiller seg ganske tydelig fra moderne norsk: ordstilling. I hennes forskning analyserer hun en manuskripttekst fra Bergen fra omtrent 1270 og oppretter et digitalt korpus for den gamle teksten. Med forskningen forklarer hun hva ordstilling forteller oss om det gammelnorske språket, hvordan det skiller seg fra gammelislandsk og hva forskjellene sier om hvordan norsk og islandsk har utviklet seg fra to dialekter til to forskjellige språk.
Kristine Flacké Haualand
Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen
Hvordan kan fordampning av regn roe ned stormene våre?
Hvert år blir Norge truffet av stormer og lavtrykk som kommer truende inn mot Norskekysten fra Atlanterhavet. Konsekvensene kan bli dramatiske for mennesker og infrastruktur. Det er derfor viktig å forstå hva som påvirker utviklingen av slike stormer.
Når skyer dannes, frigjøres energi og stormene blir sterkere. Men skyer fører også ofte til regn som avkjøler omgivelsene når det fordamper på vei ned mot bakken. Kristine forsker på hvordan denne avkjølingen påvirker videreutviklingen av skyer og hvordan dette kan bremse utviklingen av stormene på et tidlig stadium.
Siri Vatsø Haugum
Institutt for Biovitenskap, Universitetet i Bergen
Kva skjer eigentleg i norsk natur når det plutseleg blir tørt? Avgrensar konsekvensane seg til avlingssvikt og villbrannar, eller skjer det meir enn vi kan sjå med det blotte auge?
Klimaet i Noreg blir varmare, våtare og villare. I eit villare klima får vi meir av alt – flaum, tørke, orkanar, heitebølgjer og sprengkulde. Lange periodar med varmt og tørt ver på Vestlandet kan kjennast behageleg, men for naturen er det faktisk ekstremver. Berre i 2018 delte staten ut meir enn 1,6 milliardar kroner i erstatting for avlingssvikt, og det vart registrert meir enn 2000 villbrannar. Menneska har forma landskapet rundt byar og bygder i mange hundre år, men mange av dei største endringane har kome dei siste tiåra. Korleis landskapet rundt oss ser ut har faktisk mykje å seie for korleis naturen har det og kva tenester den kan gjere for oss.
Siri forskar på kva som eigentleg skjer i naturen når det plutseleg blir tørt. Målet er å finne ut korleis vi kan forme det gamle kulturlandskapet på kysten slik at det vil halde fram med å levere økosystemtenester som karbonlagring og mat i eit meir ustabilt klima.
Torstein Strømme
Institutt for Informatikk, Universitetet i Bergen
Kan algoritme redde planene dine fra å gå i vasken?
Folk legger planer hele tiden. Noen planlegger å komme i god form til sommeren, andre legger planer for å få høye pensjonsutbetalinger når de blir eldre. Men til tross for både rasjonelle planer og uendrede omstendigheter, følges ikke planene alltid opp. Slik inkonsekvent oppførsel over tid er et velkjent fenomen innen atferdsøkonomi, hvor det forklares med at vi mennesker har en bias mot nåtiden: Jo nærmere en hendelse befinner seg, jo større fremstår verdien eller kostnaden ved hendelsen.
I en matematisk modell hvor agentene har slik nærhetsbias, har man innsett at det ofte behøves ekstra spilleregler for å motivere dem til å nå sine mål enn om agentene hadde vært fullt ut rasjonelle. Slike ekstra spilleregler kan være alt fra å innføre kunstige tidsfrister til å gjøre en gate enveiskjørt.
Torstein sitt arbeid handler om hvorvidt datamaskiner kan brukes til å regne ut et sett med spilleregler som godt motiverer agentene til å nå sine mål.
Årets Forsker Grand Prix CREW
Forsker Grand Prix hadde ikke vært mulig hadde det ikke vært for innsatsen til (fra venstre):
Kjetil Myhren-Bergen, Kommunikasjonsleder ved VIS
Synnøve Vindheim Svardal, Kommunikasjonsrådgiver ved UiB
Gunn Janne Myrseth, Kommunikasjonsrådgiver ved NORCE
Ingvill Rosenlund, Teatercoach
Ikke tilstede:
Aleksander Valestrand, Kommunikasjonsrådgiver ved Haukeland Universitetssjukehus
Per Olav Sølvberg, Produsent
Silje Vik Pedersen, Leder for Forskningsdagene i Bergen
Alle foto: Andrea Magugliani
