UNG program 22.september i Mimes Brønn – Forskningsdagene i Bergen

Program 22. september i Mimes Brønn på Høgskulen på Vestlandet

Bolk 3 – Bærekraftig utvikling Kl. 09.00 til kl. 11.00

Fem skyskrapere som forsvinner opp i skyene

Aksel Mjøs, førsteamanuensis ved Institutt for finans, NHH

Kva har pengar, kapital og berekraft med kvarandre å gjera?

Vi er alle opptekne med berekraftsmåla, enten i dagleglivet, på jobb eller i ein organisasjon. Det er også investorar og bedriftsleiarar, for berekraftsutfordringane utgjer både risiko og moglegheiter for verksemder. Samstundes kan produksjon og transport skapa problem for natur, miljø og for arbeidsfolk. Private verksemder kan vera kreative og drivande i omstillinga, men vil samstundes tena pengar – er det greitt? I dette foredraget får du innsikt om aksjar, særleg grøne investeringar, og kva aksjemarknaden betyr for deg som ung.

Foto: Pexels v. Philipp Birmes

Saron Berhe, forsker, NORCE

Sørger for at fisken i vannet trives

Fisk kan påvirkes av endringer i det miljøet de lever i. Det kan for eksempel være når hele bunnen i Store Lungegårdsvannet restaureres med ny sandbunn, eller dersom store vannkraftverk bygges i fiskens bakhage. For å kunne overvåke hvordan fisken har det, opererer forskere inn akustiske sendere i ulike fiskearter, som for eksempel laks, ørret, leppefisk, hai og torsk. Signalene fra senderne blir tatt opp av lyttestasjoner utplassert på bunnen av vannet. Slik får forskerne ny kunnskap om fiskens atferd, habitatbruk og bevegelsesmønster i elver, innsjøer og fjordsystemer. Når de vet hvilke miljøbetingelser som må være til stede for at fiskeartene skal kunne leve der, kan de anbefale hva som må til for at ferskvannsfisken skal ha optimale leveforhold.

Foto: NORCE LFI

WebP_Biotek-lab-NORCE-Antonio-Youleima_Foto Andreas R Graven copy

Antonio Garcia-Moyano, forsker II, NORCE

På jakt etter bedre enzymer

Enzymer er bittesmå maskiner som finnes hos alle levende organismer og gjennomfører alle de kjemiske reaksjonene som støtter livet. Enzymer er også nyttige for oss på mange andre ulike måter, spesielt for å lage blant annet nye legemidler, vaskemidler, kosmetika eller mat. Du kan prøve å leite etter produkter som inneholder enzymer neste gang du er på handletur i butikken. Forskere er veldig opptatte av å finne nye og bedre enzymer for å lage nye produkter og tjenester med tanke på bærekraft. Men hvor og hvordan leiter vi etter de beste enzymene? Bli med i jakten på enzymer i den mikrobielle verdenen.

Foto: Andreas Graven, NORCE

Mari S. Myksvoll, seniorforsker ved Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret for klimaforskning

Fjorder i endring

Folk flest bor langs kysten, og de norske fjordene blir i stadig større grad påvirket av menneskelig aktivitet. Vi bruker fjordene til matproduksjon gjennom fiskeoppdrett og fiskeri. Fjordene brukes til transport, turisme og fritidsaktiviteter. Og de brukes til gruvedumping og produksjon av fornybar energi som vannkraft. I tillegg til alt dette blir fjordene også påvirket av klimaendringer.

Fjorden er som veikryss der ferskvann og forurensning fra land møter saltvann fra storhavet med mildt klima. Mari S. Myksvoll forsker på miljøet i fjordene, altså hvordan havstrømmene, saltholdigheten og temperaturen endrer seg på grunn av menneskelig aktivitet og klimaendringer. I dette foredraget vil hun snakke om fjordene våre og hvordan menneskelig aktivitet påvirker dem.

Foto: Anders Jakobsen, Havforskningsinstituttet

Fjell med tåke rundt som ligger ved en fjord

Bolk 4 – Vitenskap, entreprenørskap og teknologi Kl. 12.00 til kl. 14.00 – FULLT!

Tor Wallin Andreassen, professor ved Institutt for strategi og ledelse, NHH

Har du lyst å starte egen bedrift? Suksessformelen er enkel, men gir ingen garanti

Det er minst fire (lovlige) måter å bli rik på i Norge:

Vinne i LOTTO
Arve mamma og pappa
Ta utdanning
Starte sitt eget selskap og bli entreprenør

Men du blir ikke rik som entreprenør dersom du gjør det for å bli rik. Du blir rik fordi du er drevet av et ønske om å gjøre noe godt – løse et problem for noen. Fordi måten du løser problemet på er god, vil mange ha den og du blir rik.

Er dette enkelt å få til? Vi tipper at du vet svaret. Å bli entreprenør er hardt arbeid. Mange entreprenører mislykkes. I foredraget vil du høre om den enkle suksessformelen – som dessverre ikke garanterer at du vil lykkes og tjene gode penger: En innovasjon med åpenbare fordeler for kundene og som krever minimal atferdsendring for å bruke, vil bli tatt i bruk av mange.

Foto: Pxhere.com

Man sitter på benk i park i dress og skriver på en skriveblokk.

Fatemeh Heidari Gourji, Stipendiat ved Institutt for datateknologi, elektroteknologi og realfag, HVL

Er solenergi løsningen?

Kan solenergi være løsningen på verdens behov for fornybar energi? Hvorfor – eller hvorfor ikke? Hvor sterkt må sollyset egentlig være for å produsere strøm? Kan man i et vanlig bolighus – i Norge – være selvforsynt med strøm hvis man har solcellepanel på taket? Hva er utfordringene med solenergi som energikilde?

Annette Fagerhaug Stephansen, Forskningsleder Digitale system, NORCE

Kunstig intelligens angår oss alle – hva gjør vi med det?

Kunstig intelligens kan sammenlignes med tryllekunstnerens svarte flosshatt – det er ikke grenser for hva som kan trekkes opp av den. Kunstig intelligens har blitt brukt til å male bilder, skrive tekster, komponere musikk, spille sjakk, kjøre bil, finne kreftsvulster og tilpasse reklame, for å nevne noe. Kunstig intelligens blir fremholdt som løsningen for å effektivisere og redde velferdsstaten vår, redde liv ved hjelp av bedre og smartere behandling og realisere det grønne skiftet. Samtidig kan de etiske fallgruvene være store, og kunstig intelligens kan ha stor innflytelse på demokratiet og vår tillit til det. Hva er mulighetene og hvor er fallgruvene? Hva er egentlig kunstig intelligens og bør du bry deg?

Foto: Colourbox

robothender som har en lysende dna kjede mellom seg

Samia Touileb, forsker ved MediaFutures, Institutt for informasjons- og medievitenskap, UiB

Kan datamaskiner forstå Norsk?

I dagens samfunn finnes datamaskiner overalt. De finnes i våre hjem og følger oss dagen lang. Mange har begynt å diskutere hvorvidt vi er avhengige av disse maskinene, og hvorvidt de klarer å gjøre alt for oss. Men kan de egentlig det? Hvor langt har vi kommet med å utvikle «smarte» datamaskiner? I hvilken grad forstår de det vi sier og skriver? Er det riktig å si at de forstår noe i det hele tatt?

Samia Touileb forteller oss om utviklingen av kunstig intelligens (KI), hvor langt har modeller innen KI kommet seg i de siste årene, og hva de fortsatt sliter med, spesielt når det gjelder menneskespråk som norsk. Dette gir deg innblikk i hva du kan lære ved å studere informasjonsvitenskap eller kunstig intelligens ved Institutt for informasjons- og medievitenskap. Kanskje du kan hjelpe oss med å skape bedre KI for fremtiden?

FORSKNINGSDAGENE

Forskningsdagene i Bergen er et bredt samarbeid mellom byens forsknings- og utdanningsinstitusjoner. Målsetningen er blant annet å skape begeistring og forståelse for forskning, samt formidle hva forskningen og dens resultater betyr for oss i vårt daglige liv.

ADRESSE

Forskningsdagene i Bergen
Universitetet i Bergen
Kommunikasjonsavdelingen
Postboks 7800
5020 Bergen

Besøksadresse:
Nygårdsgaten 5, 2. etg.

KONTAKT

Silje Vik Pedersen
Leder

silje.pedersen@uib.no
+47 980 11 700