FORSKER GRAND PRIX 2024

Ni forskere. Fire minutter. Én vinner.

Den 25. september var det duket for Forsker Grand Prix 2024 i Mimes Brønn på Høgskulen på Vestlandet (HVL). Formidlingskonkurransen bestod i år av 9 forskere som fikk fire minutter hver til å engasjere publikum og dommere, hvor dommerne primært sett fokuserte på formidlingsevne av forskningen, talebruk og kroppsspråk. Med godt engasjement satt det rundt 300 spente publikummere i salen. Hele showet ble direktesendt på vår nettside og det var mulig å både stemme for de som satt i salen salen og for folk rundt om i verden som fulgte med digitalt.

Programmet var ledet av Roe Lauvås Jr, og i dommerpanelet var Ragnhild Gudbrandsen fra DNS, Kjetil H. Dale fra TV2, og Bård Fyhn fra NHH.

Sammen med dommerpanelet stemte publikum frem sine to favoritter som i år ble Marit Sandberg som formidlet sin forskning om svangerskap og fødsler til kvinner født med hjertesykdommer, og Astrid Marie Skålvik som formidlet sin forskning på hvordan måleinstrumenter og sensorer i havet selv kan sjekke om det er noe feil med dem. Dommerne valgte seg så et wild-card, som i år ble Lisa M. B. Sølvberg som formidlet sin forskning om hva som skal til for å sikre seg en stilling i de mest innflytelsesrike firmaene og institusjonene i Norge. Disse tre gikk derfor videre til finalerunden hvor de hadde fire nye minutter på seg til å formidle sin forskning. Til slutt var vinneren Marit Sandberg fra Klinisk institutt 2, UiB. Andre plassen gikk til Astrid Marie Skålvik fra NORCE og Institutt for Fysikk og Teknologi ved UiB. Marit og Astrid gikk derfor også videre til den nasjonale finalen i Oslo 28. september. Den nasjonale finalen ble vunnet av Helene Peterson fra Akershus universitetssykehus og Universitetet i Oslo ble kåret som vinner i Forsker Grand Prix 2024. Hun er fødselslege og doktorstipendiat. Hennes forskning handler om morkaka, et livsviktig organ som vi vet forbausende lite om.

Vi takker for i år og ser frem til Forsker Grand Prix neste år!

Foto fra show: Eivind Senneset

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17

Kandidatene 2024

Institutt for global helse og samfunnsmedisin, UiB

Siri Dalsmo Berge

Visste du at hver fjerde pasient diskuterer parforholdet sitt med fastlegen? En ny studie gjennomført av Siri Dalsmo Berge viser at samtaler om samlivsspørsmål er overraskende vanlige på legekontoret. I spørreundersøkelsen deltok over 2000 pasienter fra 70 ulike fastlegeventerom.

Formålet med studien var ikke bare å finne ut hvor vanlig det er å snakke med fastlegen om parforholdet, men også å dykke ned i innholdet av disse konsultasjonene: Hvilke erfaringer har pasienter og fastleger fra samtaler om samliv? Det er nemlig slik at hvordan du har det i parforholdet påvirker hvor god helsen din er.

For å finne svar, intervjuet Berge både pasienter og fastleger. I intervjuene kom det frem at samtaler om samliv gjerne dukker opp under fastlegenes helhetlige kartlegging av pasientens symptomer og bekymringer.

Fastlegene etterlyser enkle, effektive verktøy som kan brukes innenfor rammene av en fastlegekonsultasjon, samtidig som de trekker veksler på både personlig og profesjonell erfaring i disse samtalene.

Pasientene beskriver en følelse av økt mestring når fastlegen normaliserer samlivsproblemene, tilbyr støtte og utfordrer og inspirerer til egeninnsats for endring. Det kom også frem at dialog om samlivsproblemer kan hjelpe fastlegene med å forstå pasientens symptomer bedre, og dermed bidra til å redusere overdiagnostikk og overbehandling.

Sosiologisk institutt, UiB

Lisa M. B. Sølvberg

Hva skal til for å sikre seg en stilling i de mest innflytelsesrike firmaene og institusjonene i Norge? Hvilken rolle spiller hardt arbeid og gode karakterer, og hva er betydningen av det som ikke kommer frem av en CV – som fritidsinteresser, kroppsspråk og kjemi med arbeidsgiveren?

For å svare på disse spørsmålene har jeg kommet meg på innsiden av institusjoner og inn i situasjoner som vanligvis er lukket for utenforstående. Jeg studerer ansettelsesprosesser i den norske eliten og prøver å forstå hvilke mekanismer som gjør at de som kommer fra høy klassebakgrunn har større sannsynlighet enn de fra lavere klassebakgrunn til å ende opp i disse jobbene.

I mitt doktorgradsprosjekt forsker jeg på hvordan mennesker vurderes og rangeres, hvem som får jobbtilbud og ikke – og hvorfor det er slik. Den overordnede tematikken er ansettelser, men jeg forsker også på hvordan mindre synlige strukturer i samfunnet vårt – som klassebakgrunn – hindrer noen mennesker i å nå opp, til tross for gode karakterer.

Haukeland universitetssjukehus og Klinisk institutt 1, UiB

Julie Andrea Dybvik

Kan kunstig intelligens gi legen superkrefter?

Når en pasient utredes for livmorkreft blir det tatt mange MR-bilder. Per i dag klarer vi ikke å nyttiggjøre oss av all informasjonen som ligger i disse bildene.

Dette vil jeg endre på!

Jeg er lege og forsker på bildediagnostikk ved livmorkreft og hvordan vi best mulig kan tolke bilder for å skreddersy behandlingen til hver enkelt pasient. Ved livmorkreft bruker vi MR-undersøkelser for å kartlegge hvordan kreftsvulsten vokser i bekkenet. Dette hjelper legene å avgjøre hvilken behandling som er mest nyttig for pasienten. En av metodene vi forsker på er hvordan legene som tolker MR-bildene kan bruke kunstig intelligens til å øke presisjonen i bildediagnostikken og hente ut det fulle potensialet i bildene.

Men, hvordan kan vi egentlig bruke KI i helsevesenet? Hva skal KI gjøre? Og kan KI gjøre legene mer effektive og gi de superkrefter?

Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap, UiB

Christian Lomsdalen

Hvordan skal skolen håndtere det når foreldre ikke ønsker at deres barn skal delta i seksualitetsundervisning, skolegudstjenester, svømmeundervisning, eller lære om evolusjonen?

Vi har lenge tenkt at religiøse fritak i skolen hører til KRLE-faget og er lite utbredt. Min forskning tyder derimot på at fritak er ganske vanlig. Fra mat & helse-faget via samfunnsfag, og i norskfaget. Foresatte ber om fritak for svært mye forskjellig, også undervisning som skolene ikke kan gi fritak for. I økende grad ser vi debatter og krav om fritak i forkant av pridemarkeringene i juni og seksualitetsundervisning i skolen. Dette kommer i tillegg til mer tradisjonelle debatter om fritak knyttet til skolegudstjenestene.

Ifølge Opplæringsloven §14-6 har elever rett til fritak fra aktiviteter som de opplever som problematisk ut fra eget religion eller livssyn. Fritaksretten er omfattende og gjelder alle aktiviteter og fag gjennom hele skoleløpet. Dette reiser flere problemstillinger.

Min forskning ser på hvordan lærere og skolen håndterer det når statens krav til utdanning møter motstand fra foreldre og når ulike menneskerettigheter kolliderer. Fritaksretten handler om religion og pedagogikk i møte med barns rett til utdanning, foreldrenes rett til å forme utdannelsen til sine barn, foresattes trosfrihet, barns trosfrihet, og retten til å ikke bli diskriminert.

Klinisk institutt 2, UiB

Marit Sandberg

Visste du at et svangerskap kan sammenliknes med en ni måneders lang treningsøkt?

Pulsen øker, og hjertet pumper mer blod ved hvert slag– akkurat som når du trener. De fleste kvinnehjerter tåler denne påkjenningen. Men hva med kvinner som er født med en hjertesykdom?

Takket være store fremskritt innen medisinsk diagnostikk og behandling har medfødt hjertesykdom gått fra å være en dødelig sykdom til å bli en kronisk tilstand. Målet er ikke lenger bare overlevelse, men fullverdige og gode liv.

For mange er det å få barn vesentlig for et godt liv. Men hvordan er mulighetene for kvinner med medfødt hjertesykdom til å bli mødre? Får de like mange barn som kvinner med friske hjerter? Har de større risiko for sykdom i svangerskapet? Hvordan går det med barnet i magen? Påvirker hjertesykdommen fødselen?

Dette vil jeg finne ut av! Jeg bruker data fra norske helseregistre for å samle erfaringer fra nesten 6000 norske kvinner med medfødte hjertesykdommer. Denne informasjonen er viktig når jeg som fødselslege skal veilede og følge opp kvinner med hjertesykdom gjennom graviditet og fødsel.

Institutt for pedagogikk, UiB

Pedro Vincent Dias Bergheim

At skolen skal danne elever står både i lovverk og læreplaner, og har vært et ideal i Norge gjennom alle år. Likevel er det uklart hva som menes med danning og hvordan vi bruker ordet i dagens utdanningspolitikk. Jeg forsker på forholdet mellom filosofiundervisning og danning i norske skole. Målet er å gi bedre kunnskap om danning i fagfornyelsen. Jeg er spesielt opptatt av to spørsmål:

Hvordan framstiller Læreplanverket grunnopplæringen sitt dannelsesmandat, og hva vil det si for forståelsen av filosofi som et dannelsesfag?

For å kunne si noe om danning, må vi først si noe om individet og samfunnet som individet skal dannes til. Dette er særlig utfordrende i vår tid, da vi lever i et demokrati der sosialt og politisk mangfold er to av samfunnets viktigste bærebjelker.

I 2020 ble den nåværende læreplanen innført. Reformen pekte på at sammenhengen mellom skolens verdigrunnlag og hverdagslige praksis måtte tydeliggjøres, og at dette ville gi økt oppmerksomhet på grunnopplæringens brede dannelsesmandat. Som en del av dette, ble filosofi innført og gitt større plass i diverse skolefag.

Jeg ønsker å invitere dere til refleksjon rundt hvorfor man bør gå på skolen, og med det øke oppmerksomheten rundt et av pedagogikkens eldste og viktigste spørsmål.

NORCE og Institutt for Fysikk og Teknologi ved Universitetet i Bergen

Astrid Marie Skålvik

Hver dag samles det inn millioner av datapunkt om helsen til havet. Målinger av temperatur, saltinnhold, CO2- og oksygeninnhold brukes videre inn i klimamodeller for å følge med på global oppvarming, eller de brukes for å overvåke hvordan industrielle aktiviteter som fiskeoppdrett, olje og gassutvinning eller offshore vindmøller påvirker miljøet i havet.

Men hvordan kan vi stole på disse dataene og bruke dem for å ta viktige beslutninger? En måling vi ikke kan stole på, har faktisk ingen verdi!

I dag bruker man mye tid og ressurer på å sjekke målerne og måledataene manuelt, men når mengden data fra havet bare øker og øker blir det praktisk umulig å følge med på alle målerne manuelt.

Jeg er fysiker, og bruker teknisk innsikt om hvordan målerne fungerer for å finne ut hva som kan gå galt, og hvordan forskjellige feiltilstander vil påvirke måleresultatene. Basert på dette lager jeg små dataprogram som kan kjøres direkte på måleinstrumentene, slik at måleren både kan vurdere sine egne målinger og gi beskjed til oss på land om noe er galt.

Prosjektet er en del av SFI Smart Ocean, et senter for forskningsdrevet innovasjon ledet av Universitetet i Bergen.

NORCE og Høgskulen på Vestlandet

Eirinn Hesvik Ljones

Hvordan opplever barn med migrasjonsbakgrunn i fosterhjem kontakten med sin familie?

Når barn flytter i fosterhjem, kan det være vanskelig for dem å føle seg hjemme. Flyttingen kan innebære at de mister kontakten med sin egen familie og slekt, venner, skole og nabolag. Barn med migrasjonsbakgrunn må i tillegg ofte tilpasse seg en hverdag med nytt språk, tradisjoner og religiøse begivenheter. Kontakt og samvær mellom barnet og deres foreldre og familie kan bidra til kontinuitet og positiv identitetsutvikling. Det er viktig å tilpasse ordningene til barnets behov og samarbeide med alle involverte for å få dette til å fungere godt. Barnevernet har fått kritikk for å ikke ivareta barnets kulturelle rettigheter og for å ikke jobbe godt nok med samvær mellom barn og foreldre. Jeg forsker på hvordan kontakt- og samværsordninger med barnets biologiske foreldre og familie kan påvirke barn med migrasjonsbakgrunn sin tilhørighet og identitet når de bor i fosterhjem.

NLA Høgskolen

Truls Liland

Hva skal til for å lykkes med det grønne skiftet og forme et mer bærekraftig samfunn? Dette er store spørsmål, uten enkle svar. Og det er nok heller ikke kun ett svar. En rekke tiltak og initiativ må settes i gang for at vi skal nå dette målet.

Men det som er sikkert, er at det vil kreve endring. For næringslivet vil det være behov for mer nyskaping. Både i eksisterende bedrifter og ved at det startes nye, samt at denne nyskapingen bidrar i bærekraftig retning. Vi vet at ledelse er en viktig faktor for at organisasjoner skal nå sine mål. Det jeg vil se nærmere på er hvordan ledelse kan bidra til oppstart av flere slike virksomheter – innenfor bedriftens fire vegger.

Ved å fostre interne gründere kan man både beholde viktige medarbeidere og oppnå mer nyskaping. Lederteorier som vektlegger medarbeiderne mer enn lederen selv, er derfor aktuelle. En av disse er særlig lovende: tjenende lederskap. Her er lederen en rollemodell og setter medarbeidernes utvikling først. Det er god grunn til å tro at slike ledere vil bidra til det grønne skiftet. Både ved at de modellerer bærekraftig nyskapning selv og motiverer medarbeidere til dette.

Truls er tatt opp på PhD-programmet ved NHH.

Forsker Grand Prix hadde ikke vært mulig hadde det ikke vært for innsatsen til:

Sigrid Folkestad fra Norges Handelshøyskole

Thale Jacobsen Åsli fra Høgskulen på Vestlandet

Veronica Helle fra NORCE

Margareth Barndon fra Universitetet i Bergen

Ingvill Rosenlund, Scenecoach

Silje Vik Pedersen fra Forskningsdagene i Bergen

Per Olav Sølvberg, Produsent

Foto: Per Olav Sølvberg

FORSKER GRAND PRIX 2022

Ti forskere. Fire minutter. Én vinner.

28. september i Mimes Brønn på Høgskulen på Vestlandet.

Dørene åpner kl. 18.00. Showet starter kl. 19.00

Dette er en formidlingskonkurranse der 10 forskere får fire minutter hver til å engasjere publikum og dommere.

I den innledende runden vil de ti forskerne presentere sin forskning på fire minutter, men kun tre går videre til finalerunden. Her får de fire nye minutter til å fenge både publikum og dommerne. Forskerne har brukt lang tid til å forberede seg, men hvem klarer å gå til topps når det virkelig gjelder?

Programleder:
Roe Lauvås jr.

Dommere:
Tonje Fyhn, NORCE
Sigmund Njøs Hovind, skuespiller
Kjetil H. Dale, TV2

Årets kandidater

Institutt for språk, litteratur, matematikk og tolking
Høgskulen på Vestlandet

Inga Margrethe Fagerbakke

Å snakka naturfag med barn – «Sjå, eg fann ei tusselus!»

Barnehagebarn er nysgjerrige og undrar seg over det dei oppdagar rundt seg. Eit frydefullt «Sjå, eg fann ei tusselus» kan vera starten på ei naturfagleg utforskande kvardagssamtale i barnehagen. Men ofte kjem ikkje samtala lenger enn at me vaksne svarar «Oi» eller «Wow».

I naturfaglege samtaler med barn er det særskilt viktig å ta seg tid til å undra seg saman med barnet, utforska sanseleg for så å ta dette inn i samtalene. Barnehagelæraren treng ikkje vita alt om alle skapningar, kunsten er å bli sikker i sin usikkerheit å gå inn i samtalene sjølv om ein ikkje veit alt. Litt kunnskap om vanlege småkryp som tusselus er heller ikkje dumt. Kva treng dei for å overleve? Og kvifor har dei skall? Me veit i dag at barn sjeldan deltar i utforskande naturfaglege samtaler i barnehagen. Denne typen samtaler treng me meir av, fordi dei kan ivareta barns ibuande nysgjerrigheit og bidra til å utvikla respekt for naturen.

Inga Margrethe Fagerbakke forskar på korleis opplæring i ein naturfagleg samtalemåte, ein didaktikk, kan rusta komande barnehagelærarar til å leia utforskande kvardagssamtaler om naturfag med barn.

Portrettbilde av dame som holder en ipad

VID Vitenskapelige høgskole

Sigrund Breistig

Stadig fleire overlever kreftsjukdom. Dei siste åra har me fått kunnskap som seier at det å vera kreftoverlevar ikkje er det same som å vera frisk som før, men at det også gir nye utfordringar. I fjor fekk 1777 kvinner gynekologisk kreft i Noreg. Utfordringane etter behandling er individuelle og varierande. Mange opplev store kroppslege endringar, uro for tilbakefall og ein plutseleg og brutal overgangsalder. Sjølv for dei som var i overgangsalderen frå før. Mange opplev også einsemd i det kreftsjukdommen omhandlar intime og tabubelagt område, som blir lite snakka om.

For å møte utfordringane har forskarar, klinikarar og brukarrepresentantar utvikla eit nettbasert lærings- og meistringsprogram, kalla Gynea. Men korleis kan eit digitalt program vera til hjelp når utfordringane er fysiske, psykiske, eksistensielle og seksuelle?

I PhD arbeidet mitt forskar eg på kvinnene sin erfaringar etter å vere ferdigbehandla for gynekologisk kreft, og erfaringar frå å ta del i eit digitalt sjølvhjelpsprogram i rehabiliteringsfasen.

Tematikken er høgst aktuell då satsing på digitale løysingar er sett som ein føresetnad for å sikre likeverdige helsetilbod i framtida, både nasjonalt og globalt. I oppfølginga av kreftsjukdom- og behandling treng me kunnskap for å evaluere og utbetre framtidige digitale helsetenester.

Institutt for samfunnsøkonomi
Norges Handelshøyskole

Monica Beeder

Kokainforbruket økter stadig i hele verden, inkludert i Norge, men god politikk for å håndtere problemet mangler. Dette skyldes blant annet at det er for lite kunnskap om hvordan kokainproduksjonen og distribusjonen fungerer. Det er et illegalt marked og aktørene har et insentiv til å dele minst mulig informasjon for ikke å bli tatt. Den økte tilgjengeligheten av kokain i Europa blir først og fremst dekket av økt produksjon i Colombia. Colombia er ett av få land i verden som dyrker kokaplanter som trengs i produksjonen av kokain.

Colombia er også et veldig voldelig land, med flere årlige drap enn mange krigsområder, men er det noen sammenheng mellom kokainproduksjonen og volden i Colombia?

For å forstå det økte mengden med kokain i verden ser studien på forholdet mellom to ulovlige markeder, bensinsmugling i Venezuela og kokainproduksjon i Colombia og på sammenhengen mellom kokainproduksjon og vold.

Monica Beeder er stipendiat ved Norges Handelshøyskole og er tilknyttet Chr. Michelsens Institutt. Hun er utviklingsøkonom og forsker på mekanismene bak konflikter.

Senter for klima og energiomstilling
Universitetet i Bergen

Rafael Rosales

Vi skal alle redusere bilbruken samtidig som vi i økende grad kan bestille mat, klær og nesten alt mulig levert hjem. Politikernes mål er få ned klimagassutslipp og legge til rette for mer menneskevennlige byer. Men hva med all annen transport i byer – hva med godsleveringer, håndverkere og renovasjonsbiler?

Bylogistikk, som denne transporten kalles for, er essensielt i levende byer, men blir til en utfordring når befolkningen vokser og forbruksvanene endrer seg. Dette er noe kommunale myndigheter i økende grad forsøker å integrere i sine planleggingsprosesser. I mange tilfeller gjør kommunene bare en utprøving av enkelttiltak, og de ønsker seg mer kunnskap om bylogistikk. Bransjen selv opplever at de involveres for lite og for sent i prosessene. Noe må gjøres!

Jeg undersøker hvordan små og mellomstore byer (som Bergen) kan legge til rette for bærekraftig bylogistikk, spesielt gitt arealkonflikter og viktigheten av klimamål. Jeg ser på hvordan norske kommuner kan engasjere seg: skal de lage nye retningslinjer – eller hva med medvirkningsarenaer der aktørene sammen jobber frem mot idealet om fremtidens byer?

Bylogistikk er viktig, og det engasjerer svært mange, ikke minst i Bergen. Det store spørsmålet er: Hvordan skal fremtidens norske byer se ut?

Institutt for fysikk og teknologi
Universitetet i Bergen

Josephine Salice

Nordlys er et spektakulært fenomen, men visste du at de elektrisk ladde partiklene som skaper nordlyset også fører til forandringer i ozon-laget? Solen vår sender ut en konstant vind av slike partikler mot jorden. Noen av partiklene fanges i jordens magnetfelt og føres ned i atmosfæren rundt polene. Her kolliderer de med atmosfæriske gasser som danner nordlys. I tillegg endrer de kjemien i atmosfæren, noe som kan medføre at ozon-laget brytes ned.

Ozon beskytter alle levende organismer mot livsfarlig UV-stråling fra solen, men er også en viktig komponent i den store kjemiske suppen vi kaller vår atmosfære. Forandringer i ozon fører til en kaskade av nye reaksjoner som påvirker værsystemet helt nede på bakkenivå. I dag er det et stort fokus på klimaforandringer og et viktig spørsmål er: Hvordan henger naturlige og menneskeskapte klimaforandringer sammen?

Skal man forstå hvordan klimaendringer vil påvirke fremtiden vår er det viktig å kunne lage realistiske klimamodeller. Min oppgave er å kartlegge mengden av partikler som bombarderer atmosfæren. Dette gjør jeg ved hjelp av satellittmålinger. Formålet er å få et realistisk bilde av hvordan partikler påvirker klimaet vårt, og funnene mine skal brukes som data i en slik klimamodell.

Dame som holder en treutskjæring av krepsdyr

Institutt for biovitenskap
Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret

Martine Røysted Solås

Hvert døgn, når solen går ned, vandrer millionvis av små fisk og krepsdyr flere hundre meter gjennom vannet, fra mesopelagiske dyp (200 – 1000 m) til de øvre vannmasser. Her oppe kan de beite på plankton i ly av nattemørket. Når solen står opp, vandrer de ned igjen i dypet. Denne døgnvandringen finner vi i alle verdenshav. Vi finner den også i våre dype, norske fjorder.

De mesopelagiske dyrene er tallrike og små, og de er byttedyr for mange andre skapninger. De bidrar også til viktige prosesser i havet. Likevel er det mye vi ikke vet om dem.

Hav- og kystområder i verden mister oksygen og fjorder kan være særlig sårbare. Hva skjer med de mesopelagiske dyrene og døgnvandringen deres dersom oksygennivået i fjorddypet avtar?

Jeg ønsker å ta dere med ned i fjorden for å prøve å finne svar på dette spørsmålet og introdusere dere for en spennende, mesopelagisk verden.

Dame som holder en stor lekefisk i stoff

Havforskningsinstituttet

Bjørghild Breistein Seliussen

Vår barndoms fiskekonge

De fleste av oss har i løpet av livet stiftet bekjentskap med torsken. Sunn og velsmakende, med et kult lite skjegg, var det gjerne den vi helst ville ha når vi var på fisketur. Men, fra å dra opp stortorsk etter stortorsk, har det blitt lengre og lengre mellom lykketreffene. For kysttorsken vår sliter.

Forurensing, mindre tilgang til byttedyr og klimaendringer er alle foreslått som årsaker. Store komplekse systemer og spørsmål som det jobbes mye med. Men kan det tenkes at vi kanskje kan gjøre noe i mellomtiden? Ved å finne ut mer om slektskapet mellom torskene på kysten, hvem som får barn med hvem, kan vi i større grad finne ut i hvilke områder som er spesielt sårbare. Og så kan vi sette inn beskyttende tiltak akkurat der.

Jeg bruker derfor genetiske metoder til å forske på torskens slektskap seg imellom langs kysten, slik at vi får et bedre grunnlag til å redde denne barndommens gullfunn.

Dame som holder en illustrasjon av en hjerne

Institutt for biologisk og medisinsk psykologi
Universitetet i Bergen

Sunniva Sørhus Eidsvåg

Visste du at vi kan lære språk uten at vi er dette bevisst?

Hjernen vår har en fantastisk evne til å plukke opp mønstre og regelmessigheter i omgivelsene. Alle språk består av en rekke slike mønstre som vi ikke nødvendigvis er klar over, men som vi ubevisst lærer bare ved å bli eksponert for disse. Slik form for læring kalles implisitt statistisk læring, og er en modell for språktilegnelse.

Som logoped og forsker er jeg interessert i å utvikle metoder som kan hjelpe barn og voksne å tilegne seg de språklige elementene de mangler. Ved å bruke prinsipper innen statistisk læring ser vi at barn og vokse lærer grammatiske strukturer og hvordan ord er bygget opp etter bare noen få minutters eksponering for et ukjent språk. I mitt doktorgradsprosjekt undersøker jeg hvilke faktorer som påvirker og fremmer slik læring. Metoder innen statistisk læring har fokus på å tilrettelegge omgivelsene slik at barn kan leke seg til læring og lære viktige språklige element uten at de er dette bevisst. Søkelyset rettes på logopeden, læreren og andre, og at han eller hun er bevisst hva man sier til barnet i løpet av en treningsøkt, og hvordan dette blir sagt. Det blir med dette mindre press og krav til barnet selv for at det skal prestere.

Geofysisk institutt
Universitetet i Bergen

Eivind Hugaas Kolås

Havstraumane i Nordishavet

Dei fleste kjenner til omgrepa «global oppvarming» og «1,5 graders målet». Mindre kjent er det at gjennomsnittstemperaturen i Arktis allereie har stige med over 3 grader dei siste 50 åra. Heile Arktis er i endring; sjøisen er i retrett, havstraumane endrar seg og økosystema kjemper for å fylgje etter.

Ved hjelp av forskingstokt og undervassrobotar har eg samla inn data frå havet ved og under sjøisen i Arktis, gjennom både somrar og vintrar. Til tross for Arktiske vêrforhold har vi gjennomført meir enn 5000 dykk med undervassrobotar, mykje takka vere nyvinningar innan undervassteknologien.

Eg forskar på havstraumane i Nordishavet som frakter varmt vatn frå Atlanterhavet, forbi Svalbard, inn i Arktis. Spørsmål eg prøvar å svare på er: Kvar bevegar havstraumane seg no i forhold til før? Kor mykje varme transporterar straumane? Og korleis blandar Atlanterhavsvatnet seg med kaldare vatn i Arktis? Eg ønskjer å finne ut av kva som skjer med Nordishavet i dag og å bidra til betre klimamodellar og auka kunnskap om eit framtidig Arktis.

Institutt for journalistikk, medier og kommunikasjon
NLA Høgskolen

Espen Sørmo Strømme

Pressen er den fjerde statsmakt, i hvert fall når den er på sitt beste.

Gjennom 30 år har SKUP-prisen blitt delt ut for noen av de fremste journalistiske arbeidene i Norge. Blant vinnerne finner vi Terra-saken, Vest Tank-ulykken, Jannes historie og ikke minst: saken om pendlerboligene i fjor. Men SKUP er ikke bare en pris, det er også en måte å dele erfaringer på. 1450 graveprosjekter har blitt beskrevet og delt, uten at de har vært forsket på. Nå har jeg lest og systematisert alle disse.

SKUP-sakene avdekker korrupsjon og svindel, overgrep og manglende oppfølging av svake grupper i samfunnet. Veien kan være lang og vanskelig, for det er alltid noen som forsøker å holde viktig informasjon borte fra offentligheten. Denne informasjonen er det ofte bare journalistene som kan få tak i, – det krever mot, kløkt og gode verktøy.

Espen Sørmo Strømme underviser i journalistikk ved NLA og er PhD-kandidat ved OsloMet.

Årets Forsker Grand Prix CREW

Forsker Grand Prix hadde ikke vært mulig hadde det ikke vært for innsatsen til:

Sigrid Folkestad fra Norges Handelshøyskole

Thale Jacobsen Åsli fra Høgskulen på Vestlandet

Pål Adrian Clausen Ryen fra Universitetet i Bergen

Margareth Barndon fra Universitetet i Bergen

Ingvill Rosenlund, Scenecoach

Silje Vik Pedersen fra Forskningsdagene i Bergen

Per Olav Sølvberg, Produsent

Foto: Per Olav Sølvberg. Untatt bildet av Espen.

FORSKNINGSDAGENE

Forskningsdagene i Bergen er et bredt samarbeid mellom byens forsknings- og utdanningsinstitusjoner. Målsetningen er blant annet å skape begeistring og forståelse for forskning, samt formidle hva forskningen og dens resultater betyr for oss i vårt daglige liv.

ADRESSE

Forskningsdagene i Bergen
Universitetet i Bergen
Kommunikasjonsavdelingen
Postboks 7800
5020 Bergen

Besøksadresse:
Nygårdsgaten 5, 2. etg.

KONTAKT

Silje Vik Pedersen
Leder

silje.pedersen@uib.no
+47 980 11 700