Forsker Grand Prix 2023 – Forskningsdagene i Bergen

FORSKER GRAND PRIX

Ni forskere. Fire minutter. Én vinner.

I år duket vi klart for Forsker Grand Prix 2023 den 27. september i Mimes Brønn på Høgskulen på Vestlandet (HVL). Programmet var ledet av Roe Lauvås Jr, og i dommerpanelet var Tonje Fyhn fra NORCE, Kjetil H. Dale fra TV2, og Lykke Kristine Moen fra Den Nationale Scene.

Under fremføringene fokuserte dommerne primært sett på formidlingsevne av forskningen, talebruk og kroppsspråk. I salen satt det rundt 320 spente publikummere, og vi er glade for å melde om godt engasjement fra både publikum og scenen. Hele showet ble også direktesendt på vår nettside. Dette tillot folk i salen å stemme via mobilen, men også folk rundt om i verden som streamet live å stemme.

Sammen med dommerpanelet stemte publikum frem sine to favoritter. Dommerne valgte seg så et wild-card og tre gikk derfor videre til finalerunden hvor de hadde fire nye minutter på seg til å formidle sin forskning. Til slutt var vinneren Emilie Hernes Vereide fra Havforskningsinstituttet. Hun forsker på om dyreplankton blir påvirket av seismikk. Seismikk er et fagfelt som bruker lydbølger for å ta bilder av jordskorpen, og brukes for å lete etter olje og gass. Denne menneskeskapte lyden kan høres hundrevis av kilometer i havet, og Emilie satte søkelys på hvilken påvirkning seismikk har på dyreplankton – derav om dødeligheten øker, om de blir skadet eller får endret livsførsel.

Andre plassen gikk til Kristine Fjellanger ved avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk, Haukeland universitetssjukehus. Hun forsket på om pasienter som får strålebehandling for lungekreft får mindre risiko for alvorlige bivirkninger hvis de holder pusten under behandlingen. Stråling ødelegger kreftceller, men at den også skader friskt vev som ligger i nærheten – som noen ganger kan resultere i livstruende bivirkninger på grunn av stråling til friskt lungevev, hjerte og spiserør. Hun satte fokus på om å puste dypt inn og holde pusten under behandlingen kan få friskt lunge- og hjertevev til å flyttes lenger unna svulsten som får stråling – dette bidrar også til å holde svulsten i ro, som resulterer i at et mindre område må utsettes for stråling. Fjellanger undersøkte da om det å holde pusten under strålebehandling er nyttig og trygt.

Tredje plassen til Andreas Heian Slettevold fra Det juridiske fakultet, UiB. Han forsket på om klimaendringer er en god unnskyldning for å ikke holde en avtale. Fokuset lå på at global oppvarming skader naturen og de konsekvensene dette kan føre til i en juridisk forstand. Hva gjør man dersom en har avtalt å levere en billast med juledekorasjoner til et kjøpesenter rett før jul, men et stort fjellskred stenger veien dit juledekorasjonene skal? Hvem skal kompensere for tapet? – Slettevold satt søkelyset på hvordan regler vil virke når konsekvenser av klimaendringer kommer i veien, og om reglene våre egentlig er gode nok til å håndtere framtiden.

Gikk du glipp av showet? Sendingen ligger nedenfor.

Foto: Thor Brødreskift

TV sending 2023

Vinner av Forsker Grand Prix 2023, flankert av andre og tredjeplassen

Årets kandidater

VID Vitenskapelige høgskole og Regionalt Kompetansesenter for Arvelig Kreft, HUS

Elen Siglen

Dersom du har en nedarvet risiko for bryst -eller eggstokkreft er det veldig viktig å vite om det, fordi det påvirker både hvordan du skal følges opp, og hvordan du skal behandles dersom du blir syk. Slektninger kan ha samme nedarvete risiko som deg, og dermed også ha rett til oppfølging. Arvelig kreft er nemlig et familieanliggende hvor du som pasient også må informere dine slektninger. I en slik situasjon har man mange spørsmål både om seg selv og familien.

Til dette er det behov for en lett tilgjengelig og kvalitetssikker informasjonskanal, der man raskt kan få faglig trygge og forståelige svar.

Rosa chatbot er en slik kanal. Det er en samtaleagent/chatbot med kvalitetssikrede svar om det du måtte lure på om arvelig bryst- og eggstokkreft. Mitt forskningsprosjekt er å finne ut hva slags type informasjon som trengs i en slik chatbot, hvordan informasjonen best kan formidles, hvordan det er for pasienter å lese om arvelig kreft i en chatbot. Hva skal til for at du som pasient finner en chatbot troverdig og nyttig til dette formålet, og hvordan kan vi best implementere denne teknologien i helsetjenesten?

Institutt for helse- og omsorgsvitenskap, Høgskulen på Vestlandet og Senter for Omsorgsforskning

Elin Høyvik

Hva kan gå galt når pasienter overføres mellom sykehjem og akuttmottak?

Hovedandelen av pasienter som blir innlagt på akuttmottak er skrøpelige eldre, og flere av disse er beboere på sykehjem. Disse pasientene er i utgangspunktet sårbare i møte med helsevesenet, noe som blir merkbart i overflytting mellom sykehjem og akuttmottak. Ansatte på sykehjem, legevakt, ambulanse og akuttmottak blir nødt til å samarbeide om pasienter i en akutt fase, og de møter på flere utfordringer i overføringen fra en avdeling til en annen.

I dette prosjektet har ansatte ved disse avdelingene blitt intervjuet med spørsmål om hva som fungerer og hva som ikke fungerer i pasientoverføringer av sykehjemsbeboere. De beskriver en arbeidshverdag hvor de må utøve pleie og behandling til eldre uten nødvendige ressurser til å ivareta en sårbar gruppe. Videre forteller de om pasienter som overføres unødvendig grunnet mangel på informasjon, personell, kompetanse og utstyr. På akuttmottaket har personalet utfordringer med å ivareta eldre sine grunnleggende behov. Hektiske dager i avdelingen fører til lang ventetid og utilstrekkelig oppfølging av eldre med høyt omsorgsbehov ifølge de ansatte. Dette fører til at pasientsikkerheten settes på spill. Ved å identifisere lovende praksis og faktorer som kan utfordre dette, har studien som mål å identifisere relevante tiltak som kan fremme en lovende praksis når pasienter overføres mellom sykehjem og akuttmottak.

Institutt for helse, miljø og likeverd, Universitetet i Bergen

Trond Helland

Stjeler Norge barn? Det er oppfatningen store deler av verden har om norsk barnevern i dag. I 2016 var det en bølge av protester mot norsk barnevern over hele verden. BBC har laget dokumentaren «Norges skjulte skandale» om norsk barnevern, Bollywood har laget spillefilm, og i Litauen var det en diskusjon om hvorvidt norsk barnevern jaktet på litauiske barn for å skaffe friske, utenlandske barn for å styrke det norske genmaterialet.

En av fellesnevnerne for protestene er at Norge gjentatte ganger bryter barns og foreldres menneskerettigheter.

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, EMD, har som følge av protestene satt norsk barnevern under lupen. Fra 1959 – 2016 var det to saker fra Norge i EMD, hvor foreldre klaget på brudd på menneskerettigheter etter at et barn var tatt ut av hjemmet og plassert i offentlig omsorg. Fra 2016 til i dag, har EMD enten avgjort eller kommunisert nær 50 nye saker mot norsk barnevern. Av sakene som er avgjort, har Norge så langt blitt dømt i 15 saker.

Norsk barnevern er tilsynelatende på kollisjonskurs med resten av verden.

Hva har skjedd og hva gjør Norge nå? Min forskning ser på hvordan barns menneskerettigheter har utviklet seg, og hvordan Norge svarer på utviklingen i EMD.

Senter for krisepsykologi, Universitetet i Bergen

Erik-Edwin Leonard Nordström

Sorgreaksjonene etter 22. juli

Den 22. juli 2011 ble Norge rammet av to terrorangrep. På Utøya ble 69 mennesker drept, hvorav mange var svært unge.

Hva kan vi lære av den traumatiske sorgen mange sliter med etter 22. juli-terroren? I min forskning studerer jeg de langvarige konsekvensene av traumatisk sorg. Hva betyr det for etterlattes psykiske og somatiske helse? Så langt ser vi at traumatiske dødsfall øker risikoen for å utvikle langvarige tilstander som posttraumatisk stresslidelse og komplisert sorg, inkludert forlenget sorg. Dette er en lite kjent, men svært bekymringsfull diagnose. Forlenget sorg er en alvorlig lidelse der sorgreaksjonen ved et tap «fryser fast» og varer mye lenger enn forventet. Denne formen for sorg er preget av intens lengsel eller overopptatthet av den avdøde og langvarig smertefull sorg, som hindrer personen i å tilpasse seg tapet og fortsette sitt daglige liv.

Gjennom denne presentasjonen inviteres publikum til å dykke ned i hvordan sorg påvirker individet og samfunnet. Sammen skal vi utforske veier til bedre forståelse og håndtering av traumatiske tap. La oss sammen skape et støttende og robust samfunn for å bidra til å forme en bedre fremtid for mennesker som opplever traumatiske tap.

Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen

Nina-Margrethe Theodorsen

Hva gjør vi med mammamagen?

Gravide blir anbefalt å ikke trene de rette magemusklene, men er det virkelig farlig for gravide å ta sit-ups? Øker avstanden mer mellom de rette magemusklene av trening?

Konsekvensene av dagens råd fører til at gravide og barselkvinner ikke tør trene magemusklene i frykt for å gjøre mer skade. Når magen til den gravide vokser øker avstanden mellom de rette magemusklene. Dette er helt normalt, og hos de fleste går denne økte avstanden tilbake etter fødsel. Dette prosjektet er det første både nasjonalt og internasjonalt som undersøker effekt av ulike mageøvelser på avstanden mellom magemusklene hos gravide. Foreløpige resultater viser at disse øvelsene faktisk reduserer avstanden mellom de rette magemusklene. Dette er viktig kunnskap for å normalisere en naturlig tilstand. Det er også viktig at gravide får treningsråd basert på vitenskapelig fakta heller enn godt etablerte myter.

Havforskningsinstituttet

Emilie Hernes Vereide

De fleste av oss tenker på havet som et stille sted. Det er langt fra sannheten. I havet finnes det lyder overalt, både naturlige – men også menneskeskapte. Menneskeskapt lyd i havet har blitt et stort problem, og støy fra båter, sonar eller seismikk kan høres hundrevis av kilometer av gårde.

Seismikk brukes når man leter etter olje og gass, eller kartlegger havbunnen. Luft skytes ut med høyt trykk i vannet, som resulterer i høye, impulsive lyder. Det er kjent at seismikk kan påvirke både pattedyr og fisk, men vi vet lite om påvirkningene på dyreplankton.

Dyreplankton er bredt definert som alle dyr som flyter rundt i vannmassene uten særlig evne til å svømme. De er også helt essensielle for havets økosystemer, og en livsviktig næringskilde for andre og større arter i havet. Med andre ord er vi alle helt avhengige av dyreplankton.

Jeg forsker på om dyreplankton blir påvirket av seismikk. Øker dødeligheten? Blir de skadd, eller får de endret livsførsel? Jeg ønsker å ta dere med ned til en verden av rare, flotte og viktige dyr, og introdusere dere til en utfordring jeg mener vi alle burde vite mer om.

Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen og Centre for Cancer Biomarkers (CCBIO)

Christiane Helgestad Gjerde

Eggstokkreft rammer rundt 500 personer i Norge hvert år. Prognosen er dårlig og bare halvparten av pasientene blir kurerte. Sykdommen har ofte spredt seg til ulike organer i buken før den oppdages, og er derfor vanskelig å behandle. Det trengs mer kunnskap om biologien til kreftsvulstene for å utvikle ny behandling.

I mitt doktorgradsprosjekt har jeg utviklet «minisvulster» fra eggstokkreft. Disse er et verktøy for å studere levende kreftceller i laboratoriet. Forskere har i årtier studert kreftceller som vokser i plastflasker. Dette er et kunstig miljø som påvirker hvordan kreftcellene oppfører seg, og mange medisiner som er effektive i plastflasker virker ikke på kreftsykdom i pasienter.

Vi dyrker kreftcellene på bukhinne fra gris, sammen med immunceller og støtteceller som normalt finnes i kreftsvulster. Bukhinnen ligger som en hinne rundt organene i buken, og det er vanlig at eggstokkreft sprer seg dit. Når vi dyrker kreftceller på bukhinnen, danner de raskt små svulster som både ser ut som og oppfører seg som ekte svulster i pasienter med eggstokkreft. I dette modellsystemet kan vi studere kreftcellene i et miljø som er mer naturlig. Kunnskapen kan brukes til å utvikle nye kreftmedisiner som gir håp om å kunne kurere flere pasienter i fremtiden.

Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen

Andreas Heian Slettevold

Er klimaendringer en god unnskyldning for ikke å holde en avtale?

Global oppvarming, skader på naturen og konsekvensene dette kan føre til, er noe de fleste av oss har i tankene. Noe som kanskje en del færre tenker på, er at uforutsigbarheten som klimaendringene medfører, enten det gjelder naturkatastrofer eller raske endringer mot mer natur- og miljøvennlige levemåter, lager utfordringer for den som inngår en kontrakt.

For hva gjør man dersom en har avtalt å levere en billast med juledekorasjoner til et kjøpesenter rett før jul, men et stort fjellskred stenger veien dit juledekorasjonene skal? Skal transportøren kompensere kjøpesenterets tap? Må kjøpesenteret finne seg i at juledekorasjonene kommer frem etter nyttår? Og hva skjer hvis en har avtalt å levere hermetikkbokser med sardiner, men fabrikken ikke har råvarer å lage hermetikk av fordi fiskerisesongen har vært dårlig?

De fleste jurister som driver med kontraktsrett vil være enige om at avtaler skal holdes slik de ble inngått. Den klare hovedregelen er at hvis du har lovet noe, blir du nødt til å holde det selv om det blir vanskeligere enn du så for deg. Men det finnes en rekke unntak: Noen regler gir en dommer mulighet til å sette til side eller endre en avtale som vil det virke urimelig å gjennomføre. Andre regler unnskylder parter som ikke kan holde en avtale på grunn av uventede hendelser utenfor deres kontroll, eller fordi en viktig forutsetning for at avtalen ble inngått, bristet i etterkant av avtalen.

Det jeg forsker på er hvordan disse reglene vil virke når konsekvensene av klimaendringer kommer i veien for avtalen. Er mangel på råvarer en bedre unnskyldning enn ekstremvær? Og hvis vi går en mer usikker fremtid i møte: er vi unnskyldt når vi spår feil, eller må forventes å ha tenkt på stadig flere risikoer?

Jeg vil vise hva klimaendringer kan fortelle oss om hvordan avtaler fungerer, og hva man egentlig er forpliktet til å gjøre når det en lovet blir vanskeligere enn man trodde. Kunnskap om dette er ikke bare viktig for alle som skal selge eller kjøpe noe, men også for å vite om reglene våre egentlig er gode nok til å takle fremtiden.»

Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk, Haukeland universitetssjukehus

Kristine Fjellanger

Kan pasienter som får strålebehandling for lungekreft få mindre risiko for alvorlige bivirkninger hvis de holder pusten under behandlingen?

Stråling ødelegger kreftceller, men den skader også friskt vev som ligger i nærheten. Lungekreftpasienter som får stråling til store deler av brystkassen kan få alvorlige, i noen tilfeller livstruende, bivirkninger på grunn av stråling til friskt lungevev, hjerte og spiserør. I mitt doktorgradsarbeid tester jeg ulike metoder for å redusere stråledosen til friske organer, og dermed risikoen for alvorlige bivirkninger.

Når pasienten puster dypt inn og holder pusten under behandlingen kan friskt lunge- og hjertevev flyttes lenger unna svulsten som får stråling. I tillegg holdes svulsten i ro, og et mindre område må dermed utsettes for stråling. Men skal det være trygt å gi strålebehandlingen på denne måten må pasienten puste ganske likt hver gang slik at strålingen treffer der den skal. Jeg undersøker om det å holde pusten under strålebehandlingen er nyttig, og om det er trygt.

Foto: Per Olav Sølvberg.

Årets Forsker Grand Prix CREW

Forsker Grand Prix hadde ikke vært mulig hadde det ikke vært for innsatsen til:

Sigrid Folkestad fra Norges Handelshøyskole

Thale Jacobsen Åsli fra Høgskulen på Vestlandet

Veronica Helle fra NORCE

Margareth Barndon fra Universitetet i Bergen

Ingvill Rosenlund, Scenecoach

Silje Vik Pedersen fra Forskningsdagene i Bergen

Per Olav Sølvberg, Produsent

FORSKNINGSDAGENE

Forskningsdagene i Bergen er et bredt samarbeid mellom byens forsknings- og utdanningsinstitusjoner. Målsetningen er blant annet å skape begeistring og forståelse for forskning, samt formidle hva forskningen og dens resultater betyr for oss i vårt daglige liv.

ADRESSE

Forskningsdagene i Bergen
Universitetet i Bergen
Kommunikasjonsavdelingen
Postboks 7800
5020 Bergen

Besøksadresse:
Nygårdsgaten 5, 2. etg.

KONTAKT

Silje Vik Pedersen
Leder

silje.pedersen@uib.no
+47 980 11 700