Program 26. september i Mimes Brønn på Høgskulen på Vestlandet

Bolk 3 – Bærekraftig utvikling kl. 09.00 til kl. 11.00

Jon Henrik Ziegler Remme, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen

«Når hummeren forsvinner, er vi i trøbbel»: Om klimaendringenes samfunnsmessige konsekvenser

Klimaendringene har store konsekvenser for dyr og planteliv. Vi tenker derfor ofte at vi trenger mer naturvitenskapelig forskning for å forstå klimaendringer. Men er ikke klimaendringer egentlig også et samfunnsproblem som vi trenger samfunnsforskere for å forstå? Med utgangspunkt i sin forskning på klimaendringenes konsekvenser for hummerfiskere i Maine i USA, viser sosialantropolog Jon Henrik Ziegler Remme i dette innlegget hvordan samfunnsprosesser henger tett sammen med livet i havet.

Foto: Jon Henrik Ziegler Remme

En fisker som står og tar hummer ut av en teine
Dame i labfrakk i et rom med lange rør fyllt med mikroalger

Dorinde Kleinegris, Forsker II ved NORCE

Dagens avfall skal bli morgendagens ressurser

Mikroalger er en slags bittesmå planter som kan brukes som råmateriale til mange produkter, fra mat og fôr til materialer som sko. Mikroalger utfører fotosyntese, så de bruker lys og karbondioksid og litt gjødsel for å vokse. Men i stedet for ren CO2 og gjødsel er de også utrolig flinke til å bruke avfallsstrømmer for å få næring, for eksempel CO2 fra røykgass eller nitrogen og fosfor fra reststrømmene som kommer fra produksjon av fisk eller insekter. Men hvordan ser produksjonsprosessen ut? Og kan vi lage enda bedre produkter fra alger? Dorinde Kleinegris, forsker hos NORCE og UiB, skal fortelle litt mer om mikroalger og hvorfor de er så interessante.

Foto: Andreas R. Graven, NORCE

Ingrid Emilie Flessum Ringstad, stipendiat ved Institutt for regnskap, revisjon og rettsvitenskap, NHH

Hva er egentlig klimapolitisk usikkerhet?

Vi har klimapolitikk for å håndtere klimaendringer og nå bærekraftsmålene, men hvordan måler vi egentlig det som kalles klimapolitisk usikkerhet? I denne presentasjonen ser vi på hvorfor dette er relevant å måle og hva kan vi bruke denne typen informasjon til.

Foto: Unsplash/Matt Palmer

Mann ombord på fiskefartøy i gul kjeledress som holder en stor bunt med tang. Ved siden av han er det et samlebånd fullt med tang.

Arne Duinker, havforsker ved Havforskningsinstituttet

Tang og tar – hva kan vi leve av i fremtiden?

Ville du spist en burger laget delvis av tare? Det blir stadig flere folk i verden, og vi må få mer mat fra havet og mest mulig fra lavt i næringskjeden. Tare og blåskjell er to alternativer – begge er lavt i næringskjeden, og de trenger verken fôring, kjemikalier eller ferskvann. Men de har ikke tatt over for fredagstacoen enda. I denne presentasjonen skal vi se på hvordan vi kan endre matkulturen slik at vi kan både produsere og spise mer bærekraftig.

Foto: Christine Fagerbakke, HI

Bolk 4 – Vitenskap, entreprenørskap og teknologi kl. 12.00 – 14.00

Pål Buhl-Mortensen, havforsker ved Havforskningsinstituttet

Havbunnskartlegging og teknologi med ROV

Det blir ofte sagt at vi vet mer om månens overflate enn om havet. Men ved hjelp av stadig mer avansert teknologi undersøker forskerne havbunnen i norske farvann. Multistråleekkolodd, undervannsroboter og kunstig intelligens er bare noen av verktøyene som lar oss kartlegge hva som gjemmer seg dypt, dypt under overflaten – enten det er et fascinerende dyreliv eller 100 år gamle skipsvrak. Bli med ned i det mørke dypet.

Foto: Erlend Astad Lorentzen, HI

En skjerm som viser bilder fra havbunnen. Der ligger det et vrak som er fullt av bunnslam.
Mann i labfrakk sammen med en jente med VR briller på. I bakgrunnen er et stort akvarium.

Marianne Gunderson, universitetslektor ved Machine Vision-prosjektet, UiB

Vet algoritmen hvem du er?

Mange opplever at de kjenner seg igjen i algoritmiske mediefeeder, men hvor godt kjenner egentlig algoritmen deg? Og kan du bli kjent med algoritmen? Hvilke forestillinger har vi om algoritmer, og hvordan påvirker disse forestillingene hva algortimene gjør med oss? Med utgangspunkt i TikTok skal vi se på hvordan vi kan forholde oss til algoritmisk innhold på internet, hvordan vi påvirker algoritmene, og hvordan de påvirker oss.

Foto: Eivind Senneset

Dhayalan Velauthapillai, professor ved Høgskulen på Vestlandet

Neste generasjons solceller

Se for deg en fremtid der du maler solceller på din egen husvegg og kjører en i bil som lader seg selv på sollys. Det høres kanskje fjernt ut, men om forskningen på dette feltet lykkes kan energiproduksjon i nær fremtid gjøres mer tilgjengelig, miljøvennlig og billig. I dette innlegget får du en innføring i nanomaterialenes egenskaper og hvordan disse materialene kan brukes til å produsere strøm på helt nye måter. Du får lære om hvilke muligheter teknologien gir oss – og hvilke utfordringer forskerne jobber med å løse. Kanskje du blir inspirert til å forske på nye energiløsninger selv en dag?

Foto: Ingvild Festervoll Melien.

Bilde av en mann som er kledd i hvit labfrakk. Han har på seg en blå gummihanske og holder en liten solcelle opp mellom tommel og pekefinger for å vise hvor liten den er.
Studenter som sitter rundt et bord og ler

Kaisa S. Pietikäinen, førsteamanuensis ved Norges Handelshøyskole

Hva er vitsen med flerspråklighet?

Når translatør-apper tolker live-samtaler i sanntid og kunstig intelligens bruker bare noen få sekunder på å oversette en lengre tekst, hvorfor trenger vi da å lære andre språk? Hva er poenget med flekspråklighet egentlig? I dette foredraget får du høre om hvordan du får til god kommunikasjon på andre språk og hvorfor språkvitere trengs i samfunnet.

Foto: Unsplash/Brooke Cagle