Program i Mimes Brønn på Høgskulen på Vestlandet

Bolk 1 – Bærekraft og klima 

Kl. 09.00 til kl. 11.30
Driver vi mennesker evolusjon?

Evolusjon er den grunnleggende prosessen som styrer all liv på jorda – den som får flest unger sender genene sine videre til neste generasjon. Naturlig seleksjon har formet artene gjennom årtusener og -millioner, slik at de har kunnet tilpasse seg til endringer i klima og artssammensettinger. Men vi er nå i en ny epoke – Antropocen – hvor menneskenes aktivitet har blitt den viktigste driveren av de store endringene på jorda. En av de store drivere av menneskeskapt evolusjon er fiske, som kan lett firedoble dødeligheten sammenlignet med naturlige forhold. De evolusjonære effekter av høsting er mangfoldige, og kan ha overraskende konsekvenser for populasjoner og økosystemer.

Katja Enberg, førsteamanuensis i fiskeribiologi, Institutt for biovitenskap, UiB og medlem av akademiet for yngre forskere

Foto: Aud Vold, Havforskningsinstituttet

Slik kan plastproblemet løses

Plastproblemet er en av de største miljøutfordringene verden står overfor. Ifølge amerikanske forskere havner minst åtte millioner tonn plast i havet hvert år, noe som får store konsekvenser for planter, fisk og dyr. På NHH jobber forskere sammen med ulike bedrifter for å finne ut hvordan plastbruken kan reduseres. I dette foredraget får du innsikt i hva som skal til for å løse dette problemet.

Lars Jacob Tynes Pedersen, førsteamanuensis og leder for Senter for etikk og økonomi, NHH

Veien til bærekraftig matforbruk blant unge Europeere

Hvordan påvirker de unges preferanser når det gjelder valg av mat og matforbruk? Forskerne ser på ulike forhold på mikro- (f.eks. forbrukernes egne preferanser) og makronivå (f.eks. matkultur, økonomi, lovgivning) blant unge i Norge, Sverige, Tyskland, Italia og Romania. Ut fra resultat vil forskerne foreslå strategier for å øke bærekraftig matforbruk, både på bedriftsnivå og i det offentlige.

Natalia Mæhle, førsteamanuensis, Mohnsenteret for innovasjon og regional utvikling, HVL

Illustrasjon: SkyHive, prosjekt ved Tjark Gall og Patrick Naumann, ved Institutt for bærekraftig urbanisme, Sao Paolo

Hvordan skaper vi bærekraftige byer?

Hvordan vi bygger og bor i byer er avgjørende for å møte klimautfordringene. Det trengs kraftige og hurtige reduksjoner av klimautslipp, og beslutningene vi tar de kommende ti årene er avgjørende. Hvordan får vi til det grønne skiftet i verdens byer?

Jakob Grandin, stipendiat ved Institutt for geografi, UiB

Klimakvoter – hva er det og hvordan fungerer det?

Hva er klimakvoter, og hvordan fungerer de? Eller, fungerer de i det hele tatt? Foredraget vil vise noen eksempler på klimakvotemekanismer, om formålet med de, og hva som skjer konkret på bakken.

Erlend Eidsvik, førsteamanuensis, Institutt for pedagogikk, religion og samfunnsfag, HVL

Bolk 2 – Teknologi og vitenskap 

Kl. 12.30 til kl. 15.00
Trene hukommelsen med Virtual Reality?

Virtual Reality (VR) er en type informasjonsteknologi med enorme muligheter. Vi forsker på hvordan vi kan utnytte VR innenfor vidt forskjellige områder, som for eksempel læring, til å trene hukommelsen, innenfor journalistikk og i behandling av sosial angst. Hva er det som gjør akkurat VR til kremen av kremen innenfor informasjonsteknologi?

Joakim Vindenes, stipendiat ved Institutt for informasjons- og medievitenskap, UiB

 

Hva er det som er så spesielt med nanovitenskap og -teknologi?

Nanovitenskap og nanoteknologi er basert på de særskilte fenomenene som opptrer når materialer blir strukturert eller oppdelt på nanometer lengdeskala. Vi snakker da om noe som er veldig, veldig lite, og i noen tilfeller om tomrom. Hvorfor skal vi bry oss, og hva er det godt for?

Mali Husby Rosnes, førsteamanuensis ved kjemisk institutt, UiB

Sikkerhet og sårbarhet i en digital verden

Hvordan beskytte den digitale infrastrukturen i samfunnet mot angrep og feil? Både nettverk og apper er mål for hackere. Kan vi lage et digitalt forsvar? Kom og hør hvordan matematikk spiller en viktig rolle i forskningen på digital sikkerhet.

Pål Ellingsen, Førsteamanuensis ved Institutt for data – og realfag, HVL

UiB til verdensrommet

2. april i år ble en rakett skutt opp i Florida, og på bakken stod forskere fra Birkelandsenteret ved UiB og fulgte spent med. Om bord var instrumenter som de og partnerne i prosjektet ASIM har brukt 14 år på å utvikle. Målet er å samle data om elektrisk ladde partikler og tordenvær i verdensrommet.

Georgi Genov, senioringeniør ved Birkelandsenteret for romforskning, UiB

Foto: SpaceX

Foto: Senter for geobiologi, UiB

Det ukjente havlandet

Dyphavene dekker halvparten av jordens overflate og består av endeløse sletter og ruvende fjellkjeder. For å finne ut mer om fjellkjedene og de geologiske prosessene bruker vi en fjernstyrt robot for å undersøke havbunnen. Bli med på en reise til havets bunn og få et glimt av dyphavets hemmeligheter.

Anders Bjerga, stipendiat ved K.G. Jebsen-senter for dyphavsforskning, UiB