Bolk 3 – Kultur, sosialisering og livsmestring
Kl. 09.00 til kl. 11.30
Snakk med noen om bekymringene!
Bruk av rus i ungdomstiden er vanlig, men for en del skaper det problemer. Rusbruken blir starten på et liv preget av rusvansker – ofte i kombinasjon med psykiske problemer. Ungdommer som bruker alkohol og narkotika har også dårligere karakterer og høyere skolefravær, noe som kan få konsekvenser for fremtiden. Hvem kan du snakke med dersom du er bekymret for din egen eller venners rusbruk?
Ove Heradstveit, Forsker III, NORCE
Foto: Colourbox.com
Livets realiteter
Livsmestring er på vei inn i skolen. Elevene skal lære å ta bedre vare på seg selv – fysisk og psykisk. Forskningen har skaffet mye kunnskap om hva som er viktig for å takle stress og ha god helse. Men hva er nyttig for ungdom å lære? Hvordan kan skolen og nærmiljøet være steder å prøve ut den nye kompetansen?
Roger Ekeberg Henriksen, Førsteamanuensis, Institutt for helse- og omsorgsvitskap, Høgskulen på Vestlandet
Hva skal til for å bli best i fotball?
Vi følger 100 fotballspillere i ti år fra det året de fyller 14. Målet er å få mer kunnskap om utviklingen fra å være ungdomsspiller til seniorspiller. Spillerne går gjennom en rekke fysiske tester, de registrerer informasjon om skader, søvn, kosthold og motivasjon og i tillegg tas det røntgen for å fastsette spillernes skjelettmodning. Hvem blir best og hvorfor?
Hilde Stokkvold Gundersen, førsteamanuensis ved Institutt for idrett, kosthald og naturfag, Høgskulen på Vestlandet
Menneske, kunst, maskin
Hvorfor er det mange som føler at kunst er viktig? Hva er det som gjør at vi kan tillegge en abstrakt skulptur verdi? Hvordan kan det ha seg at en klump materiale kan være så viktig for oss? Thorolf Thuestad tror antropomorfisme spiller en viktig rolle. Antropomorfisme betyr å tillegge menneskelige egenskaper til noe som ikke er menneskelig, også kalt besjeling. De fleste av oss lever i dag intimt med kompleks teknologi, noe som skaper et følelsesmessige bånd til teknologien. I prosjektet sitt utforsker Thorolf hvordan vi kan bruke besjeling av teknologi som utgangspunkt for kunstproduksjon. Dette gjør han ved å bygge motoriserte skulpturer som han så bruker til å lage kunstutstillinger, sceniske forestillinger og musikkstykker hvor disse spiller sammen menneskelige musikere.
Thorolf Thuestad, stipendiat ved Griegakademiet, Fakultet for kunst, musikk og design, UiB
Ungdom og litteratur
Hvorfor bør man som ungdom lese litteratur? Hva er det som gjør den litterære erfaringen unik, og på hvilke måter styrker, gleder, utdanner, utfordrer og trøster litteraturen det unge lesende mennesket? Pedersen bruker ulike eksempler fra litteraturhistorien for å engasjere ungdommene gjennom foredraget.
Frode Helmich Pedersen, Førsteamanuensis, nordisk litteraturvitenskap ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier, Universitetet i Bergen
Bolk 4 – Medborgerskap og demokrati
Kl. 12.30 til kl. 15.00
Er grønn økonomi helt grønn?
Det blir hevdet at grønn økonomi er bærekraftig, klimavennlig og bidrar til et økologisk medborgerskap for land i det globale sør. Stemmer dette med dagens situasjon? Eller er det slik at produkter og tjenester blir påklistret grønne merkelapper uten å i realiteten være så grønne og nyskapende?
Norske, grønne investeringer i utviklingsland blir kritisert for å modernisere og drive en stordrift som går utover lokale produsenter, biologisk mangfold og selvråderett. Vi skal se nærmere på dette.
Lars Leer, førsteamanuensis, Institutt for samfunnsvitskap, Høgskulen på Vestlandet
Changing politics and maintaining democracy: The importance of youth participation
Political participation is seen as the lifeblood of democracy, and the involvement of young citizens plays an important role in this function. But why is it so important? And how can we affect politics through participation? This session deals with these questions, and particularly shows in what way young citizens’ involvement in politics can shape the future of democratic politics.
Yvette Peters, forsker ved Institutt for sammenlignende politikk, Universitetet i Bergen
Hvordan snakker oljeselskapene om klima og bærekraft?
Hvordan skal oljeselskapene nå fram til morgendagens arbeidstakere og tiltrekke seg de unge? Dette er én av kommunikasjonsutfordringene som oljeselskapene møter i disse klimaendringstider. I dette foredraget får du høre om hvordan oljeselskapene snakker om overgangen til lavkarbonsamfunnet og bærekraftig utvikling, samtidig som de rapporterer om nye investeringer i karbontunge olje- og gassfelt.
Trine Dahl, professor ved Institutt for fagspråk og interkulturell kommunikasjon, NHH
Foto: Arne Reidar Mortensen© Equinor
Vinner av Holbergprisen i skolen: ‘Gatelangs fra øst til vest: En studie av statusforskjeller blant gatenavnene i Oslo’.
Forskningsprosjektet tar for seg Oslos mer enn 2800 gatenavn. Oppgaven spør om østkant-navnene har en lavere status enn vestkant-navnene, og om hovedstadens klasseinndeling i så fall kan gjenspeiles i dette. Prosjektet avdekker et tydelig mønster i Oslos historie, fra Oslos første gatenavn i 1624 til i dag er det tydelig at andelen gatenavn som er oppkalt etter noe eller noen med høy status, er høyere på vestkanten enn på østkanten.
Årets vinnere av Holbergprisen i skolen er Felicia Wolden Hoel og Silje Haugerud ved Oslo by steinerskole.
Innvandringshumor i Skandinavia
Humor er ein vanleg måte å handsame vanskelege erfaringar på, og komedie om innvandring heng tett saman med mediedekninga elles av innvandringspolitikk. Ofte vitsar komikarane om det som blir tatt opp i seriøse debattar mellom politikarar, i kommentarfelta, eller i lesarbrevspaltene. Men kan det også gå motsett veg – at komedie påverkar innvandringsdebatten? Me har sett nærare på komedie på scene, fjernsyn og radio som handlar om erfaringar med innvandring, innvandrarar og integrering, frå 1970-talet og fram til i dag.
John Magnus Dahl, stipendiat ved Institutt for informasjons- og medievitenskap, Universitetet i Bergen
Foto: Andrea Magugliani