Høgskulen på Vestlandet
Har du draget? Lær klassisk mekanikk på en morsom måte. Ved hjelp av Atwoods maskin kan en måle tyngdens akselerasjon og mye mer. Et inspirasjonsforedrag.
Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret
Klimaendringer er med oss akkurat nå. Samfunn må ta beslutninger under høy usikkerhet. Er vi forberedt?
Institutt for Velferd og deltaking ved Høgskulen på Vestlandet
Familien er for de fleste den aller viktigste arenaen for støtte. Likevel så er det stadig større fokus på individet i samfunnet. Når krisen er stor så er det likevel familien de fleste vender seg til, uansett om har både gode venner og kjæreste. I denne presentasjonen skal vi snakke om familiens betydning i livets ulike faser, og hvordan venner i deler av livet også spiller en stor, om ikke den viktigste, rollen.
Universitetet i Bergen
Er du interessert i en kombinasjon av vitenskap og teknologi? Vil du vite hvordan bein dannes? Da er denne økten for deg.
VID Vitenskapelige høgskole
Denne presentasjonen handler om hvorfor det er viktig å tørre å si fra og hvordan det å være trygg i et team kan føre til suksess og utvikling. Vi forsker på hvor viktig det er å rapportere feil i helsevesenet for å beskytte pasienter. Når vi tør å gå ut av komfortsonen og utfordre oss selv, lærer vi. Det er viktig å lære hele livet! I en gruppe hvor ingen bryr seg eller tør å si fra om feil, kan det få alvorlige konsekvenser. Å våge å være ukomfortabel og ta opp vanskelige ting er viktig. Denne presentasjonen viser hvordan vi kan være åpen og støttende der ærlighet og mot fører til forbedring.
Høgskulen på Vestlandet
Presentasjonen bygger på eit forskingsprosjekt «Brukarmedverknad i barnevernet og Nav for barn i fattige (låginntekts) familiar» ved Høgskulen på Vestlandet.
To forskarar, førsteamanuensis Tone Jørgensen, høgskulelektor Berit Njøs og Emerense Mølgaard vil fortelje meir. Emerense har erfaring med å vekse opp i familie med dårleg råd.
Institutt for biomedisin ved Universitetet i Bergen
Har du noen gang lurt på hvordan nye medisiner blir oppdaget og utviklet? Helt fra tidlige sivilisasjoner har mennesker brukt urter og naturlige forbindelser som medisiner. Disse «medisinene» ble oppdaget gjennom prøving og feiling og hadde i aller høyeste grad varierende effekt.
Dagens legemiddeloppdagelse har utviklet seg til en sofistikert vitenskap, som kombinerer kjemi, biologi og teknologi, men prossesen innebærer fortsatt prøving og feiling. I denne engasjerende økten vil vi se litt på historien om legemiddeloppdagelse, fra den tilfeldige oppdagelsen av penicillin til hvordan medisiner oppdages og utvikles i dag. Vi vil snakke om den trinnvise prosessen som forskere bruker for å oppdage og utvikle nye medisiner, og lære litt om utfordringene med å bringe et legemiddel til markedet. Deltakerne vil få muligheten til å prøve seg som en farmasøytisk forsker i gruppeøvelser der vi vil forsøke å utvikle et nytt legemiddel rettet mot behandling av Parkinsons sykdom.
Illustrasjon: Laget med Dall-e
CCBIO – Centre for Cancer Biomarkers, Universitetet i Bergen
Hvordan får vi identitet? Er vi underlagt genene våre, eller spiller opplevelser og erfaringer en rolle? Hva skjer om du vokser opp i et samfunn preget av konflikt? Kan hende blir du mistenksom og konstant på vakt. Slik er det med helsen din også, for cellene som utgjør kroppen din. En celle med et gitt sett av gener kan ha en hel rekke ulike personligheter, og dessuten skifte identitet mitt i livet. Ta Stine stamcelle: støter hun på en konflikt i form av en betennelse i kroppen, forandrer hun seg og blir en helt ny celle. Du kan være med og bestemme identiteten til Stine Stamcelle i rollen som nabocellene hennes. Får hun oppleve fred og fordragelighet, eller blir hun offer for ekstremisten CytoKen som ser fiender overalt og maner til krig blant cellene i kroppen? Populærvitenskapelig teaterforestilling. Varighet 60 minutter. Mer info her Stine Stamcelle finner seg selv
Om tilbudt tidspunkt og type forestilling ikke passer finner du flere tilbud på Forskning til Folket
Vestnorsk forskningssenter for antimikrobiell resistens CAMRIA – Forskning Til Folket
Har du hatt vondt i magen pga. redsel eller fordi noen er stygge mot deg? Har vi smerte i kroppen kan det virke som en god idé å ta medisin. Man kan for eksempel velge å ta antibiotika for å drepe bakterier. De er jo kjent for å lage sykdom. Denne forestillingen får du oppleve hvordan antibiotika lager katastrofe i tarmsystemet vårt. Historien bør ligge i bakhodet neste gang du vurderer å gjøre livet vanskelig for dine aller beste venner: bakteriene i kroppen din, også kalt mikrobiomet. Kroppen vår er et økosystem bestående av flere enn deg selv. Den som hevder å praktisere bærekraftig livsførsel må ikke bare bevare miljøet ute i verden, man må også ta hånd om miljøet inni seg. Får antibiotika herje fritt blir artene i tarmen fort utrydningstruet. Populærvitenskapelig teaterforestilling. Varighet 60 minutter
Mer info her LactoLise og ClosTrude – Bestevenner for Bestandig
Om tilbudt tidspunkt eller tema ikke passer finner du flere tilbud på Forskning til Folket
Kunnskap om kreft gjennom kunst og Forskning til Folket
Tar vi var på helsen vår slik vi lever og spiser i Norge i dag? Hvordan forebygger og behandler forskere og leger livsstilsykdommer, inkludert kreft? I en aktivitetsbasert utstilling får du lage mutasjoner i arvestoffet i rollen som karsinogen. Du kan teste egen kreftrisiko og gi kreftprognose til seks fiktive pasienter i rollen som doktor. Hvilken behandling vil du anbefalt? I teaterforestilling kan du dessuten møte kreftcellen i egen person og forstå hvordan friske celler i kroppen så lett blir lurt trill rundt av en enkelt kreftcelle. Varighet 60-180 minutter avhengig av valgt opplegg.
Mer info om utstilling her Utstilling
Mer info om forestilling her Kristine kreftcelle kroppens sosiopat
Om tilbudt tidspunkt eller tema ikke passer finner du flere tilbud på Forskning til Folket
Influensasenteret ved Universitetet i Bergen
Få unnagjort en pandemi på under en skoletime. Var vi ikke nettopp ferdig med Covid-19 pandemien, og nå truer fulgeinfluensa? Gjennom brettspill formidler vi kunnskap om immunsforsvaret, og spillerne får erfare ulike pandemifortellinger. Vi rammes alle ulikt av smittestoff, i form av kroppens respons på smitte eller av helsemyndighetenes tiltak. Opplev pandemien gjennom øynene til barn og unge, risikogruppe, eldre, vaksineskeptiker, bartender eller helsearbeider. Førstemann i mål kan juble over å ha vunnet spillet, men pandemien er neppe over før den er over for alle. Varighet 60 minutter. Vi tar med brettspill nok til 30 elever.
Mer info her Brettspill
Om tilbudt tidspunkt eller tema ikke passer finner du flere tilbud på Forskning til Folket
Norges Handelshøyskole
Hver dag tar vi valg som handler om våre egne eller andres penger. Som oftest for å bruke penger, ikke for å spare eller planlegge. Hvilket forhold har du til dine egne penger og hva tenker du om din økonomiske fremtid? Det er få ungdommer som får hjelp fra eksperter til å kikke på sin egen personlige økonomi. Samtidig vet vi at stadig flere unge interesserer seg for aksjer. Kanskje du også har lyst å investere lommepenger eller konfirmasjonspenger i noe litt mer langsiktig. Hva er viktig å vite om aksjemarkedet? Hva er risikoen? Uansett hva du kommer til å gjøre med dine sparepenger, i dette foredraget får du et innblikk i personlig økonomi.
Foto: Pexels
NLA Høgskolen
Se mauren inn i øynene – hvor dronningen har all makt og kontrollerer samfunnet sitt på en utrolig manipulerende måte. Maur har slaver, den har mikrosøvn, kan fly og er kjempeviktig i naturen! Elevene skal bli kjent med mauren sitt fabelaktige liv og lære mer om maur som eksempel på de sosiale insektene og deres store betydning i naturen. Hvilke konsekvenser står vi egentlig overfor dersom maur, humler eller bier minker i antall? Hva gjør mauren for deg som vi aldri tenker over? Vil du og elevene vite mer om maur og mauren sine husdyr? Da skal jeg forsøke å peke på spennende sider ved majestetisk maur. Dersom været tillater det vil jeg ha med levende maur, men alle skal få kikke på maur i lupe og se stilige detaljer. Jeg har også med en insektsamling, slik at elevene kan se det nydelige mangfoldet av sommerfugler, biller etc. i Norge.
Foto: John Skartveit
Høgskulen på Vestlandet
For 70 år siden gikk 12 europeiske land – deriblandt Norge – sammen for å lage et fysikklaboratorium som skulle få Europa tilbake på det vitenskapelige verdenskartet. Gjennom disse 70 årene har CERN blitt verdens viktigste senter for å utforske naturen på det mest fundamentale nivået; for å forsøke å besvare de virkelig dype spørsmålene om hva alt rundt oss egentlig består av. Flere av de grunnleggende byggestene i naturen ble oppdaget i eksperiementer på CERN. Den nyeste oppdagelsen er Higgs-bosonet som ble funnet i 2012. Men CERN har blitt mye mer enn bare det – teknologien som har blitt utviklet på veien har nådd ut til alle deler av samfunnet. Blant annet var CERN sterkt involvert i å forme internett slik vi kjenner det i dag, og i dag er CERN en viktig driver for medisinsk teknolog blant annet knyttet til strålebehandlig av kreft.
Det medisinske fakultet, Universitetet i Bergen
Lepra – livet som levende død Gløym kjæreste, gløym å bli far eller mor ein gong, gløym det livet du håpa på og drøymde om. Frå no av er du levande død. Du er spedalsk, og det fins ingen veg tilbake. Slik var gjerne livet for lepra-pasientar for eit par generasjonar tilbake i Noreg. Spedalsksjuka har vore frykta sidan oldtida – og er det også i dag i mange delar av verda. Ein forskar i Bergen spela i 1873 ei nøkkelrolle for å utvikle behandling. Armauer Hansen sette Bergen på den internasjonale kartet i kampen mot lepra. Bli med på ei reise tilbake i tid, og få innblikk i historie, forsking og situasjonen ute i verda i dag. For framleis er lepra ei stor utfordring for mange.
